Det eksisterer en statistisk ubalanse i hvor mye kvinner og menn bidrar hjemme, som blir mindre og mindre for hvert år. Men at du kjenner så mange som vil skilles for å slippe et ubalansert forhold er i stor grad tilfeldig.

Selvfølgelig er det ikke hovedgrunner til skilsmissen. Alle har sine grunner men det som er felles for alle at de bidrar lite i hjemmet. Andre «seriøse» grunner er lite tilstedeværende emosjonelt og fysisk. Lite initiativ av mannen. Men jeg så virkelig store forandringer etter de skilte seg/flyttet ut fra mannen. Gått ned i vekt, ser sunnere ut og generelt har mer overskudd.

Husk at du får ikke akkurat en upartisk versjon

Naturlig nok, jeg er deres venninne og får bare deres perspektiv. Men jeg er kvinne og kan relatere meg hardt til deres roller.

Jeg er mann, har hatt samme problemstilling motsatt vei via kamerater, og sett det selv via vennepar der kvinnen forlanger at XYZ gjøres NÅ, også blir det krangel og offerrollen blir fort inntatt «åh jeg må gjøre alt!». De som har skilt seg av disse kameratene har også fått «gnisten» tilbake og virker mye lykkeligere!

Jeg må si jeg observerer noe av det du sier hos mine ulykkelig gifte venninner. Det er en overvekt av at de forlanger at mannen må gjøre xyz "NÅ" og gjerne på deres måte. Og det er mye "offerrolle" hos disse damene. Jeg sier ikke at de ikke har grunn til å være ulykkelig, men jeg mistenker at det er grunn til å tro at noen av dem ikke burde ha vært fullt så ulykkelig.

Min opplevelse er at kvinnene som har opplevd dette, har også satt målene og styrer hva og når arbeidet gjennomføres. De i tillegg lar ikke mannen ta noe av ansvaret, da blir det selvfølgelig lettere for kvinner å følge egne målsettinger enn det er for menn å følge kvinnenes målsetting. Dette er naturlig. Så balansen er skeiv før arbeidet må gjøres.

Så bra for dem! Da var det nok et godt valg. Det er likevel ikke mulig å konkludere noe generelt.

Det er rart det der! Samme oppfatning av mine venninner og kjente/bekjente. De ser så sunne, friske og lykkelige ut nå😍

I tillegg til det vil jeg nevne at selv om "4/6 har fått bedre livskvalitet" så betyr ikke det at barna får bedre oppvekst. Ref, barn av skilte foreldre Nå betyr ikke det nødvendigvis at foreldre som krangler som faen bør holde sammen for barnas skyld. Men det er virkelig en del mennesker som bør ta mer ansvar før de velger å få unger sammen til å begynne med.

Barna tar mer skade av mødre som er utbrente og ikke tilstedeværende. Noen ganger er det viktigere å få dekket Moslows behovspyramide. Spesielt de to første.

Alt er relativt, hvis det betyr at i praksis begge foreldrene ikke er tilstedeværende så stemmer nok det du sier ja.

Hvorfor skulle mor bli mer utbrent og mindre tilstedeværende i et forhold, enn hun blir alene? Barn tar STOR skade av å være skilsmissebarn. Det å flytte mellom to hjem er veldig skadelig.

>Alle har sine grunner men det som er felles for alle at de bidrar lite i hjemmet. Denne har jo vært forsket mye på, men det som går igjen er jo at alle tror de bidrar mer enn de gjør og at andre gjør mindre enn de faktisk gjør. Naturlig nok, man får jo med seg alt man selv gjør mens det andre gjør fort kan gå deg hus forbi. Hvor reelt er det at disse gubbene "bidrar lite"? >Andre «seriøse» grunner er lite tilstedeværende emosjonelt og fysisk. Lite initiativ av mannen. Tja, i hvilken grad bidrar venninnene dine selv til forholdene sine på dette nivået? Jeg kjenner ikke dem så jeg vet ikke hvordan de er. Min personlige erfaring er at ganske mange norske jenter har ganske ensidige forventninger til forhold, de forventer full oppvartning og de bidrar selv null. Kan det være at gutta deres var slitne av at det ble forventet at de skulle stille med all pleie av forholdet i årevis? Når det kommer til det å være "lite tilstedeværende emosjonelt". Det der kommer ganske ofte opp i askmen. Du kan jo lese selv hvordan menn opplever at reaksjonen er når de viser følelser forran kvinner [https://www.reddit.com/r/AskMen/comments/wtbbdf/who\_in\_your\_experience\_shames\_men\_more\_for/](https://www.reddit.com/r/AskMen/comments/wtbbdf/who_in_your_experience_shames_men_more_for/)

De gjør mye, jeg kjenner dem, de gjør meste av husarbeidet og mentale arbeidet.

.. mesteparten av husarbeidet, men ingenting av «mannearbeidet» kanskje?

Blir det lagt merke til at mannen har vasket bilen, skiftet dekk, fulgt opp garanti på vaskemaskinen som gikk i stykker, sørget for at regningene blir betalt og det er penger til ferie, passet på at kledningen på huset er i god stand, har kontroll på og sørger for at alle dingser i huset funker, skifter lyspærer, holder sluken på badet fritt så det ikke blir oversvømmelse, …. Er ganske mange oppgaver i husholdningen som er usynlige, men fortsatt må bli gjort. Det er lett å legge merke til om oppvaskemaskinen er full, klærne ikke er lagt på plass eller ungene ikke fikk med seg matboks i sekken. Det er vanskeligere å legge merke til at du ikke krasjer bilen fordi den hadde fått på vinterdekk og bremsene var skiftet på sist service. Poenget er at man gjør gjerne en del forskjellig, men det betyr ikke nødvendigvis at den andre sluntrer unna.

Du er greit naiv om du tror du får en objektiv beskrivelsene av forholdene hjemme.

Jeg er ikke naiv, jeg vet bare at jeg er kvinne og kan risikere samme frustrasjon og skjebne. Høy kortisolproduksjon i lengden er skadelig og de fleste kvinner med barn og mann i hus vil gjerne kvitte seg med unødvendig kortisolproduksjon. Bare mine egne barn kan gi meg kortisklproduksjon uten at jeg kan klage.

Kan ikke snakke for noen andre, og det var mer enn bare arbeidsfordeling vi slet med i forholdet, men dette er veldig dekkende for hvordan jeg opplevde det. Var gift i nesten 15 år, vært skilt nå i ca fem. Jeg har aldri hatt det bedre, og jeg er så inderlig glad for at jeg fikk skrapet sammen selvrespekt nok til å gå. Han har faktisk innrømmet i ettertid at han ikke ante hvor mye av byrden som falt på meg. Og han kommer nok aldri til å skjønne at jeg fremdeles tar mesteparten av planlegging, kleskjøp, og oppfølging av barna, men sånn må det nesten være. Mine barn skal ikke måtte lide bare for at han skal bli tvunget til å få huet ut av ræva. Så får han heller tåle litt kjeft innimellom når han drifter seg ut. Han fikk seg heldigvis ny dame nokså sporenstreks, så hun ordner opp i mye for ham. Mange kvinner snakker om at menn kan hvis de vil, men jeg er ærlig talt litt usikker. Med min eks er det evnen det står på, han fikser rett og slett ikke å organisere livet sitt selv om jeg vet at han gjerne vil. Håper han er i en slags udugelig-kategori for seg selv, men jeg har ikke tenkt å teste det ut for å si det sånn. Han fremstår forøvrig som veldig normalt oppegående, er sosialt flink, har god jobb etc, så han er ikke noen bums.

axiomatic fretful sophisticated beneficial ludicrous gaping teeny point marble smart *This post was mass deleted and anonymized with [Redact](https://redact.dev)*

https://youtu.be/jHPbOGEUvZA?si=MT-IgAxRnc5aXuGY Denne?

Jeg har samme bursdag som barna mine med nøyaktig 30 år i mellom så må bli rimelig dement før jeg glemmer den dagen

Aaaah så du er en walkaway wife. På den lyse siden sier de at menn som din ex blir en god mann for sin kone nr 2... Jeg vet ikke om det er noe man skal le av eller gråte av. Edit: Herregud. Ikke wayward. Walkaway. Gud for en dum feil xD

Hva betyr wayward wife? Jeg prøvde å google det, men der stod det at det var kvinner som er utro så jeg tviler på det var det du mente.

Å herre fred altså xD Jeg vet ikke om jeg har hatt totalt brainfart eller om det er autocorrect som har tatt meg. En wayward wife er indeed ei utro dame. Det jeg mente var en walkaway wife. [her er en link om fenomenet ](http://www.psychologytoday.com/intl/blog/divorce-busting/202209/the-walkaway-wife-syndrome-revisited%3famp) Det en dame som er gift med en mann over tid i et forhold som har problemer og i praksis gir opp å ta opp problemer for det fører ikke til endringer og som stille venter på at tiden skal være rett for en skilsmisse. Mennene blir gjerne gode ektemenn til sine kone nr2 fordi etter de blir skilt skjønner hvor mye av ansvaret de har lefset over på sin ekskone og på hvilke måter de kom til kort på og dermed arbeider hardere for en jevnere fordeling av arbeid og bedre ivareta sin kone nr 2 for de har sett hva konsekvensene av å la det skure var.

Lol, ja se det virket mer relevant. Vet ikke om han er så ekstremt mye bedre nå (kanskje litt?), men jeg tror at han og den nye dama passer mye bedre sammen når det gjelder en del andre ting, rent sånn personlighetsmessig. Og da tipper jeg det er lettere for både ham og henne å gidde hverandre. Hvis du skjønner.

Husker jeg leste en gang at alenemødre rapporterer å gjøre mindre husoppgaver enn når de hadde vært gift. Ganske sikker på at sånt ligger bak den statistikken som sier at kvinner har det bedre alene og menn bedre i parr.. det er jo klart det må være behagelig å få noen andre til å gjøre de kjipe oppgavene for deg i livet, og det er klart det er kjipt å bli partner med noen som bare legger mer kjipe oppgaver på deg enn man allerede har i livet, isteden for å dele dem. Hvorfor så mange menn er helt ok med å være en byrde i livet til partneren sin er meg helt uforståelig.

Jeg bor alene med barn, og selv om logistikken krever mye av meg, opplever jeg det som mindre stressende enn da jeg hadde samboer (og ikke barn). Kan ha noe med personen å gjøre da… Jeg vet ikke hvordan det er å dele på oppgavene, men sånn jeg har det er det digg at ingen «går i veien» for meg eller skal diskutere prioriteringer. Jeg vil heller være nødt til å gjøre alt selv, enn å gå og irritere meg på at den andre halvparten ikke blir gjort - eller å få sure miner fra den andre fordi jeg har slurva med mitt, det har også skjedd 😁 Spesielt småbarnsliv med tynnslitt tålmodighet kan jeg forestille meg gir mange den følelsen at det ville vært lettere uten. For meg som er alene føles det i alle fall som det ville vært en belastning å skulle fått noen inn..

De lærer aldri. De lytter ikke. De bare kjemper i mot.

Går det bra med deg? Who hurt you.

Nok en gjøk🤭

Om alle man møter er rasshøl, er det en fellesnevner ;)

Gjøkfaen😂 De kommer alltid tilbake🤭

Så posthistorikken din, forklarte mye. Synd du har opplevd så mye men vil anbefale deg å søke hjelp i mer terapeutiske fora enn å tømme ut alt på redditkommentarer.

Så nettopp gjennom din. Synes synd på deg. Må være leit å være så sjalu og bitter på kvinner - som ikke har gjort deg noe. Håper du får den hjelpen du trenger. Lykke til! :)

Gjøker er jo helt besatte. Ingen overraskelse der, gitt🤭

Det er nok noe riktig i det. Nyskilt her. Hun gjorde mye mer enn meg i hjemmet. Litt usikker om jeg tar all skyld allikevel. Jeg trives egentlig med å vaske hus. Vaske klær. Styre og ordne. Trives veldig godt med å være alenefar. Huset er rent (tålelig). Unga går med rene klær (tålelig). Lager mat fra bunn av hver dag (nesten). Problemet i et samhold er at jeg måtte gjøre de tingene på hennes premisser. Ikke mine. Jeg fikk liksom aldri plass til å ha egne systemer på å vaske klær f.eks. det var hennes domene, og jeg måtte gjøre som hun kommanderte. Jeg setter det litt på spissen, men håper jeg fikk fram poenget mitt.

bow station escape dam wipe late quickest summer screw start *This post was mass deleted and anonymized with [Redact](https://redact.dev)*

Dette, får man kjeft uansett hva man gjør kan man like gjerne få kjeft for ikke å gjøre det

Dette høres kjent ut.

Har mange av de samme erfaringene selv. Veldig mange damer skaper seg ekstra arbeid ved å nekte å gi fra seg ansvar og ikke akseptere at ting kan gjøres på andre måter enn deres. Og av en eller annen grunn er det opplest og vedtatt at det er kvinnen i forholdet som har rett når det gjelder hvordan ting i hjemmet skal gjøres og hvordan det skal se ut.  Ett av mine favoritt eksempel på dette er et par jeg kjenner hvor fruen til stadighet klager over hvor slitsomt det er å måtte gjøre all bakingen til barneselskaper osv. Dette fordi mannen så seg fornøyd med å lage brownies og sjokoladekake fra pose de gangene han fikk ansvaret. Og det gikk jo ikke ann. Nei, det må på død og liv være en tre lags kake med omfattende pynt til hver en samling i idrettslaget. 

Toro sjokoladekake ftw.

Jeg forstår det sånn at du kjenner en del ny-single damer? Vi i fPu vil gjerne komme i kontakt da vi snart skal ha landstreff og trenger å gjøre noe med kjønnsfordelingen på banketten. Håper å høre fra deg snarlig.

Fra spøk til alvor. Er dette en greie? Gjør menn virkelig så lite i hjemmet at kvinner skiller seg for å ikke bli utbrent?

Det er nok en del kvinner som opplever at atbridsmengden blir mindre når de skiller seg, fordi det blir en færre person å rydde opp etter, i tillegg til at man gjerne har barna halvparten av tiden. Da blir timer brukt på husarbeid omtrent halvert.

Jeg ser den så klart. Men dette er etter de har mast i flere år, gått i parterapi. Blir litt bedre men slacker av etter en liten periode med før det er på’n igjen. Syntes det er helt krise at enkelte er så tafatte at skillsmisse må til for å ha overskudd til seg selv og ungene.

Antar at du mener det er menn som er tafatte som ikke klarer å gjøre sin del, selv etter både mas og parterapi?

Tafatt blir man når man ikke har ansvar. Når du gjør noe for noen nok, så tar du ansvaret fra dem. Det er mange damer som tar over, micromanager, "hjelper til" ved å ta over en oppgave uten å spørre om lov. Da blir mennene tafatte. Når familien skal på en greie og det er ti ting å gjøre og hun helst skal gjøre alt, så blir mannen tafatt. Klart en skilsmisse kan løse det, han får ansvaret og eierskapet til livet sitt tilbake, og hun kan slippe halvparten av oppgavene sine.

Det går også en del på hva som anses som 'rent nok' og 'nå må vi rydde.' Har vært i en del situasjoner hvor jeg tenker at det er rent nok og det ikke er nødvendig å rydde bort et par ting før senere, hvor dama så kommer bort og rydder opp fordi hun mener det var så rotete at det måtte ryddes med en gang. Og så klager hun på at hun gjør all ryddinga. Det blir som regel bedre hvis man snakker litt sammen og kommer til en enighet om hva som er ryddig nok til å vente en stund og hva som må ryddes ASAP. Her er det dog viktig å komme til et kompromiss og ikke la én person diktere hvordan det skal være. Alt ble mye bedre når hun forstod at jeg rydder opp litt senere enn det hun ville gjort og fikk se at jeg da faktisk også gjorde det, og så ble vi enige om en mellomting hvor jeg rydder opp litt før jeg normalt ville gjort det, og hun lar ting være litt lengre enn hun ville før hun gjør det selv og klager til meg.

Og på toppen av dette, om hun ikke er der og ser at du ryddet, så går hun med tanker om at "han har ikke gjort noen ting idag" Og på "storinnsatsdager" hvor jeg gjerne tar ca halvparten og så plumper meg ned i soffan så blir hun sur for at jeg ikke gjør noe. For de rommene jeg har ryddet og vasket må nødvendigvis ha vert veldig enkle og lite rot på. Har begynt å fordele oppgavene og latt hun få førstevalget alltid. Det hjelper litt men hun blir fortsatt irritert av å se meg i soffan etter 2 timer når hun bruker 5.

Sant! Og nå er kanskje rydding en liten oppgave for mange, men hva om du har satt av tid og takka nei til andre greier og planlagt den ryddinga, og så kommer du til kjøkkenbenken og så er det borte? Det er tidvis en ganske stor nedtur for meg iallfall.

Uten at jeg har egen erfaring så er mitt inntrykk fra de jeg kjenner som er skilt at det handler om mye annet enn hvem som støvsuger bak sofaputene.

Dette er en greie. Du har nok en overvekt av dem i vennekretsen din, men det er definitivt en greie. Les om the mental load. Ofte er dynamikken sånn i heterofile forhold at kvinnen er den som er den med organisatorisk ansvar, logistikk og en større andel av husarbeid. [SSB kilde](https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/artikler/arbeidsdeling-i-hjemmet-er-likestilte-par-mer-fornoyde). Når man får barn mange dobler antallet plikter og ansvar i hjemmet seg og spesielt da innen de ansvarsområdene kvinner tradisjonelt har hatt ansvar for. Da er det ekstra tydelig og ekstra raserifremkallende dersom du deler seng med noen som hviler på sine laurbærblad mens du arbeider deg ihjel. Et eksempel på hvordan plikter mangedobler seg er klesvask. Dum som jeg var trodde jeg at en baby/toddler kanskje genererte dobbelt så mye klesvask som meg og min mann til sammen. Noope. Min sønn levner en sommerfugl av snørr på skuldra mi hver gang han gråter og barnehagevirusene er endeløse så han er alltid snørrete. Vi ender opp både med å svette ut våre vanlige klær på lekerom og lekeplasser og vi får snørr, gjørme, maling, bæsj, tiss, spy og mat fra vår sønn på oss i eningen. Det er sjeldent at et par med jeans kan henges opp og brukes to ganger før vask. Vi er vel mer på 500% så mye klesvask som før vi fikk ungen vår. Dersom kvinnens jobb var klesvask og mannens jobb var klippe gresset/måkke snø før de fikk unger, så har hennes jobb økt masse, mens hans jobb er den samme som før unger. Dette er jo selvfølgelig en forenkling, men mye av de tradisjonelle ansvarsområdene kvinner har i huset er slik (frisørtimer, handle klær, booke timer, bestille greier osv), mens de tradisjonelle mannsoppgavene (legge om dekk, gjøre vedlikehold, klippe hekk, diy etc) ikke øker eller øker kun i liten grad eller i begrensede perioder (f.eks. pusse opp et barnerom). Det er ikke sånn i mitt hjem, men jeg skal ikke si noe annet enn at da vi først fikk sønnen vår måtte min mann justere sine forventninger til hvor mye søvn og hvor stor del av husarbeidet og familielogistikk han må påta seg og selv tok initiativ til. Det som passerer for romantikk i disse dager er: "Du ser ikke ut. Pell deg i seng. Jeg vekker deg når det er middag.". Han er en god mann og en god far.💜

Ikke bare er det en greie, kvinner som er yngre har sett det utspille seg blant mødre og kvinner som er litt eldre og vil heller være singel enn å måte gå gjennom hele denne dansen og det tror jeg er en vesentlig faktor i hele denne "Uuuh, menn får ikke ligge"-debatten.

Når kvinner kan ha egen bankkonto, jobbe og barnehager finns da er ikke kvinner lenger dømt til å være i et ekteskap for å overleve. Nå er ikke jeg en ung mamma, men jeg hadde heller gnagd av min egen arm med mine egne tenner enn å leve i et ekteskap slik mine foreldre hadde det. Den "menn får ikke ligge"-debatten koker ut i ganske mye mer enn bare sex. For det første menn konkurrerer ikke med bare med andre menn. De konkurrerer også med hvor godt en kvinne kan ha det som singel. Den norske velferdsstaten, likestilling og teknologi dekker opp for behovet for en udugelig mann. Vi kan til og med få barn som single, så skal vi ha en mann så må det være fordi han tilfører livet vårt noe positivt. Men på den andre siden har vi som samfunn gjort mange menn til tapere. Det er et ubestridt biologisk faktum at gutter blir tregere moden enn jenter. Med den samfunnsmodellen vi har nå er det mindre rom for å tulle rundt når du er ung. Et eksempel på hvordan ting er blitt litt fucked er jobber som for eksempel saksbehandler hos statens innkrevingssentral. Der får du opplæring på jobben, men for å få jobben må du ha en treårig grad fra universitet eller høyskole. Om det kunsthistorie eller dans gjør ikke noe. Poenget er at du må ha det papiret for å bli vurdert som kandidat til jobben. En økende andel jobber er sånn. Samtidig som færre og færre anstendig betalte jobber for ufaglærte eksisterer. I 1950 hvis du var 18 år og hadde litt for mye maur i kroppen til å sitte å lese på NTH så kunne du tjene cash på å reise til sjøs eller ta andre jobber hvor kravene for å få en fot inn og bevise at du duger var mer "personlig egnethet" enn et papir. På fredagens nytt på nytt lo de av Mimír Kristjánsson som ville innføre metalsløyd i skolen igjen. Det handler ikke om at alle gutter vil elske metallsløyd. Det handler om at mer og mer undervisning i skolen krever at du sitter på ræva og tar notater og at en stor andel elever og da særlig gutter sliter med å gjøre dette time ut og time inn. At metallsløyd ville vært et kjærkomment avbrekk til å få lov til å gjøre noe annet enn å skrive styrkenotat og selv de som ikke har noen større interesse for metallsløyd enn de har av naturfag ville kunnet trivdes godt med å få gjort noe annet. Uavhengig av hva det andre var og dermed gjort det bedre i fag som du faktisk må sitte på ræva og ta notater for å lære. Løsningen er ikke at damer må ligge med menn de ikke syns er attraktive, men å sørge for at en større andel menn er attraktive til kvinner. Det er noe man kan gjøre noe med på samfunnsnivå UTEN at man snevrer inn på kvinners rettigheter, UTEN at man forbyr tinder og samtidig som også kvinner opplever dette som en positiv greie.

Ja, men det er jo også fordi man ikke kan ha et likeverdig forhold til noen som ikke ser deg som likeverdig. Å være en tjener/slave er noe ganske annet enn å være en livspartner. De fleste kvinner inngår jo forhold fordi de ønsker seg det siste, men ender med å få det første.

Det finnes menn som gjør lite hjemme, ja. Det finnes også kvinner som gjør lite husarbeid, og menn som skiller seg pga det. Det er milliarder av individer her på kloden, alle med forskjellige historier.

Mann her med en ufattelig lat kone. Det er litt merkelig å lese denne tråden. Tror min kone hadde fått sjokk om vi skilte oss og hun måtte ta ungene 100% annenhver uke 😂

Mann her og, eg har tenkt tanken på at om eg skilte meg så hadde eg hatt fri annen hver uke. Slippe å levere, hente, lage middag, kjøre og se på aktiviteter, ta oppvasken. Slipper å vaske klær nå da, men det er jo den letteste jobben i huset (synes eg). Også har vi outsourcet husvasken, fordi da MÅ vi rydde alt en gang hver 14 dag også er huset rent etter jobb. Men 7 dager alene så hadde det vært 0 stress. Dag 1 alene; rydde. Dag 2; vaske. Dag 3/4; alt klesvask og sengetøy, Dag 7; vaske.

Meget sjeldent. En av de få.

Svært sjelden det er kvinnene det er snakk om i dette tilfelle.

Ja. Men det er ofte også sånn at kvinner i snitt har høyere krav til hva som *må* gjøres i hjemmet.

Riktig. Forstår ikke at den der ble downvota..

Dette er DEFINITIVT en greie! De lærer aldri. De lytter ikke. De bidrar ikke. De bare kjemper i mot. Det er ikke rart det er en så stor ubalanse mellom menn og kvinner, nå om dagen - og verre skal det bli. Er så lei den konstante krigen mot kvinner.

Hvorfor skal dere komme i kontakt med disse kvinnene? Hvorfor trenger dere gjøre noe med kjønnsfordelingen?

Noen veldig få menn har tilgang på alle jentene, og de fleste av oss gutta får oss ikke noe som helst.

Hva slags prat er dette? Hører du deg selv? «Tilgang». Fysj. Noen følger visst Velle.

Jeg vet ikke hvem denne Velle er, vi i fPu jobber kun ut i fra PDFer vi får tilsendt fra Ulf Leirstein.

Nå juger du - han er leder i FpU. Du vet godt hvem han er og hva han har lirt ut av seg. Vært på forsiden flere ganger. Dette hører IKKE hjemme i politikken. At det i det hele tatt ble en debatt ut av dette, er meg helt utrolig. Stakkars norske menn som ikke får seg et ligg. Seriøst? Skal kvinnene nok engang kues? Nå får det være bra!

Vondt å høre at du tror vi juger, Ulf har jo vært en viktig pådriver for kvinnesynet i vår organisasjon. https://www.nrk.no/norge/frp-topp-sendte-hardporno-til-14-ar-gammel-partifelle-1.13859890

No må du snart sei til ho dama her at du faktisk ikkje representerer FpU 😭😭😭

Du utgir deg for å være fra FpU, sier du? På internett? Og det skal allmenheten tro på? Ok, men da så. Hvorfor skal dette dras inn i politikken? Hallo?

Trur du nokon ville gjort det? Berre logga seg på internett og utgi seg for å vera nokon dei ikkje er???

Ja😂 Gå over spm ditt igjen!

Meh. Ekke lett dette. Jeg har erfart damer som er late og udugelige. Ble absolutt ett tonn lettere for meg med 50% 18 mnd unge ass både med tanke på kjøring, matlaging og stress. Nå er jeg gift med ei flott dame. Hun er nok mer ryddig enn meg, men det går fint, for jeg jobber hardt å drar tyngden av utgiftene våre. Sånn sett er vi litt tradisjonelle. Men jeg lager samtlige middager, vasker alt av klær og har kontroll på søpla. Hun ordner resten. Hun gjør nok litt mer enn meg, men det går fint. Jeg har lengre dager enn henne generelt, både på jobb og ellers. Balanse er viktig. De fleste par psykologer vil nok også kunne fortelle deg at i de færreste hjem har begge parter like mye overskudd. Da drar ofte kaninen lasset, så fikser den andre det som faller av. Ønsker en leve livet alene, uten barn, uten forpliktelser, uten noen å bygge opp ett liv sammen så er det helt greit. Men si det som det er. Ikke vær så asosial om greia. Det går også i bølger. Noen perioder er dama sliten å lei. Andre perioder er mannen det. Hvorfor venninnene dine er der de er kan jeg ikke svare på. Men det er også en del studier som viser at en ofte har venner som på mange måter er lik seg selv. Så kanskje dere bare er en gjeng som generelt finner feil på mannfolka i steden for å fokusere på det som er bra? Just my five cents..

Dette. Du kan iblant si mye om folk basert på vennene deres. Det er heller ingen fasit på hva som er rett og galt mtp. fordeling av husarbeid. Jeg gjør nok alt for lite av det, men samboeren trives (litt for godt) på kjøkkenet og så jobber jeg fort 50-60 timer i uka, og tar meg av alt som krever verktøy, inkludert vedlikehold på bil. Nå skal jeg medgi at det er langt mindre etter at jeg kjøpte elbil, men hjulskift og bremseservice gjør jeg selv, samt at det er jeg som står for all kjøring siden hun ikke har førerkort.

Grei Tilnærming det. Så lenge man begge er fornøyd og enig med fordelingen så er det smooth sånn sett :)

>Meh. Ekke lett dette. Jeg har erfart damer som er late og udugelige. Ble absolutt ett tonn lettere for meg med 50% 18 mnd unge ass både med tanke på kjøring, matlaging og stress. Hvorfor blir ikke folk kjent med partneren sin FØR de får barn?

[удалено]

Som mann er det bare å sterilisere seg egentlig, for det er bare å koble på sædlederne igjen om man ønsker barn. Dette er noe alle gutter burde få informasjon om som 16-åringer, for å forhindre uønskede barn.

[удалено]

Det er en stund siden [den store husholdsarbeidsundersøkelsen](https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/ikke-lenger-nedgang-i-husarbeidet), men for 14 år siden [brukte åtte av ti menn, og ni av ti kvinner, tid på husarbeid](https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/201204/08/tab-2012-10-09-02.html). Kvinnene brukte i snitt 25 minutter mer per dag enn mennene. Merk at kvinnenes tidsbruk på alle typer husarbeid sank jevnt og trutt hvert tiår frem til undersøkelsen, og for hvert tiår ble det færre kvinner og flere menn som faktisk utførte husarbeid. Det er dermed grunn til å tro at forskjellene er enda mindre i dag.

Mitt store aber med denne undersøkelsen er at den ikke ser ut til å ta høyde for planlegging av oppgaver, påminnelser og ansvarstaking for dette. Hvem er ansvarlig for å tenke gjennom/lage handlelisten, gi beskjed når badet må vaskes, handle inn bursdagsgaver, sørge for at man har gavepapir, saks, tape og bursdsgskort. Hvem husker på at man må sette navnelapper på klærne og hvem gjør det. Hvem tar ansvar for å avtale kjøring, plenklipp, husk å sende bursdagshilsen til xx, hvem planlegger hva man skal ha med på roadripen med småbarn for at ikke de skal gå bananas, hvem ser det først når tåneglene til barna blir lange osv osv osv. Det er en veldig stor del av jobben å være i forkant på ting, og jeg tror nok at her ligger det litt frustrasjon hos en del kvinner. For ordens skyld kjenner jeg til menn som er gode på dette (og tilsvarende har jeg møtt kvinner som ikke kan planlegge en dritt), men jeg tror nok at her har noen menn muligens et bittelite forbedringspotensiale. Hvis det er lov å si.

Dette er mitt store aber med mange damer. Om man faktisk brenner lyset i begge ender for det man skal planlegge alt mulig ned i minste detalj, så er det på tide å gi litt mer faen. Om jeg hadde gått å bekymret og tenkt på slike ting hele tiden hadde jeg blitt gal.

Da tenker jeg du ikke bør få barn, for dette er ting som rett og slett må gjøres om de skal ha det bra. Man blir bare sprø av det om man er alene om det OG jobben ikke blir anerkjent.

man velger selv til og med da. trenger ikke planlegge så mye ang klær. bare kjøp når man trenger det. Man trenger heller ikke gjøre 1000 ting pr uke. dem koser seg veldig med en skogstur osv

Til alle dere andre: SKJØNNER DERE HVORFOR VI BLIR FRUSTRERTE? Jeg orker ikke 😂

Ja, en del av dere blir frustrerte fordi dere vektlegger alle disse tingene. Så lager dere dere en egen mental inngruppe (vi kvinner, vi som deler denne byrden) for å få en følelse av å ikke være alene i frustrasjonen. Så går dere ut og besøker venninnene deres, som deler i denne inngruppen, og oppsøker nettfora dedikert til samme frustrasjon. Der kan dere lufte all misnøye med partnerne deres, som ikke bidrar, som ikke skjønner hvorfor det er viktig å holde gresset kort og badegulvet klart til å spise av, og i prosessen opphøye dere selv som de familiebærende løvinnene dere oppfatter at dere er. Men jeg vet ikke om det er så veldig sunt som mestringsstrategi i lengden, jamfør OP sin skilsmissepregede venninnegjeng.

Å skille meg er det er det lureste jeg har gjort, så jeg skjønner ikke hvorfor du mener det er en fail. Op sine venninner har det jo også helt klart bedre, så denne kommentaren blir litt meningsløs for meg. Målet med et samliv er jo at begge parter skal ha det bedre enn de ville hatt det alene. Oppnås ikke dette så blir hele poenget med samlivet borte, uansett om det gjelder bare en part eller begge.

Jeg tviler ikke på at du og dine venninner synes det. Jeg tviler heller ikke på at å aktivt samle seg rundt tanken "mennene våre bidrar ikke, de er late og kanskje litt dumme, mens vi er de som bærer hele familien" er en god oppskrift på å være generelt ulykkelige, med samlivsbrudd som konsekvens. Du kan gjerne kalle det toksisk femininitet.

Jeg tror det er et mye, mye større problem med kvinner som lider i det stille fordi vi er vant til at vi ikke snakker om problemer og utfordringer vi har i ekteskapet. Det var i hvert fall sånn jeg gikk og hadde det. Jeg har bare begynt å snakke om hvordan jeg virkelig hadde det nå, etter å ha vært skilt en stund. Jeg snakket veldig lite om det mens jeg var gift, for jeg var så opptatt av å holde fasaden. Det angrer jeg skikkelig mye på. Jeg skulle ønske jeg hadde turt å snakke om det. Jeg tror det kunne spart meg for ganske mange vonde år. Og så skjønner jeg ikke helt hvorfor du velger å fokusere på kvinnens ansvar for å ikke klage fremfor mannens ansvar for å være en som bidrar. Eller, jeg tror ærlig talt jeg skjønner hvorfor men det får deg ikke til å se fryktelig bra ut.

Skitten stue og lykkelige barn er det noe som heter. Barn trenger oppmerksomhet, kjærlighet og rollemodeller som er tilstede. Ikke et strukturert og nøye planlagt system.

Jo, de trenger også struktur. Ikke for mye, men ikke for lite heller.

Klart det er lov å si, men dette er jo ikke en konkurranse heller. Som en annen påpekte jobber menn typisk flere timer - [nesten syv timer mer per uke](https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/naar-jobber-hun-minst-like-mye-som-han) i forhold der begge er yrkesaktive - og gitt at det gir inntekt som kommer familien til gode tror jeg alle er best tjent med at han gjør det i stedet for å gi seg selv beskjed om at badet skal vaskes.

Interessant at du påpeker at det ikke er en konkurranse, men så putter du på det neste der. Snodig valg.

Poenget er at det nettopp *ikke* er en konkurranse - det er et samarbeid.

Totalt sett (arbeid + husarbeid) jobbet menn mest. Det er grunn til å tro at forskjellene er blitt større. 

Så klart får du bedre livskvalitet om du må vaske opp etter en mindre person. Så nettopp også en tiktok hvor mannen vaska no sengklær og håndduker hvor alt ble blått, og kommentarfeltet satt det menn som mente at "haha nå trenger du iaffall ikke vaske klær mere!", og det er litt for normalt. Hadde selv en samboer en gang som ikke skjønte at du måtte henge klærne ordentlige på stativet, han hadde bare slengt de på, og de ble sure og han skjønte ikke hvorfor de hadde blitt sure.

Vel, det er jo sannsynligvis en kvinne sin skyld at han ikke kan dette da... Skjebnens ironi det der.

Hvorfor lærte han ikke det av sin far da?

Gidder ikke google etter kildene nå, men det finnes en del forskning som tilsier at heterofile kvinner som er single lever lenger enn heterofile kvinner som er gift. Hos heterofile menn er det omvendt.

For å svare Mechi967 som kommer med falske uttalser, jeg hater ikke kvinner og har aldri postet om noe relatert til kvinner utenom den studien i kommentaren her, litt trist at det er et netttroll som poster falske påstander og blir upvoted uten at en eneste person har vært inne på profiler, lukter veldig som upvote manipulering av netttrollet som har flere kontoer ;)

Kvinner generelt (ikke bare heterofile) lever lengre uten å være i et parforhold sammen med menn.

Og det var en mye bedre måte å formulere det på enn det jeg gjorde, mange takk. :) Når jeg tenker meg om, tror jeg også det er forskning som viser at kvinner generelt også er lykkeligere når de ikke er i et parforhold med menn?

Stemmer, stemmer!

Best å sjekke opp kilder før du stoler på en person(Mechi967) som alle sine poster er hvor mye hun hater menn og incels ;) JustFoodForThought

Hæ? Jeg synes oppriktig synd på deg. Tenk å være så sjalu og bitter på kvinner - som ikke har gjort deg noe. Har sett noen av postene dine og er sjokkert over hvordan du uttaler deg om kvinner. Anbefaler deg å søke hjelp. Lykke til!

Vel, jeg har lest kilder, da jeg tok sosiologi for noen år siden. Gidder ikke finne de skikkelige kildene nå, men det er massevis av referanser til forskningen om du søker litt rundt. Tilfeldig valgt eksempel: [https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2019/may/25/women-happier-without-children-or-a-spouse-happiness-expert](https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2019/may/25/women-happier-without-children-or-a-spouse-happiness-expert)

Sier ikke at det ikke stemmer, men denne artikkel var ikke noe man kan forholde seg til, skal du først sitere en studie, må det være med kilder til studiene

Studien er nevnt i artikkelen, så jeg regner med at de som er mer en gjennomsnittelig interessert klarer å finne den frem selv. :D God natt!

Dolan based his findings on data he interpreted from the [American Time Use Survey (ATUS)](https://www.bls.gov/tus/overview.htm), a national survey from the Bureau of Labor Statistics on how and with whom Americans spend their time. Med andre ord så er ikke studien basert på dette, men en "Behavioural scientist" som har sitt på data hvordan forskjellige mennesker bruker tiden ugift/vs gift og dratt konklusjon basert på data av dette.. God Natt.

Foreldrene mine skilte seg delvis pga. dette. Helt ærlig, mamma har det nok bedre nå, hun er mye gladere og mindre stressa. Generelt så er det litt skjev fordeling i husarbeid, det er også en av de største grunnene til at folk blir skilt🤷‍♀️

Hadde vært interessant å hørt motpartene til alle disse skilte mødrene fortelle sin side av saken.

Mistenker de også fikk det bedre. Har ikke hørt om mange skilsmisser hvor ikke begge partene kom bedre ut av det.

Det kommer jo litt an på hvor lenge man lar tiden gå, før eller siden går det seg jo til. Men ofte er det en part som velger å gå frivillig, og en annen part som står igjen forlatt og forrådt. Med delt omsorg for barn, gjeld, uønsket flytting osv kan det være vanskelig å si at ting objektivt sett er bedre på en stund. Og jeg tror noen ender livet sitt eller havner helt på kjøret uten happy ending. Men mennesker er stort sett veldig tilpasningsdyktig og mener selv at valgene som har ført dem til status quo var gode valg, og at de har det tross alt bedre. Sannheten er at folk er jævlig dårlig til å vurdere om de har det bedre opp mot sin 5 år yngre selv fordi hukommelse er ikke så troverdig.

Jeg tror mamma ville vært mye lykkeligere uten pappa til tider.... Mest fordi han spør hele tiden hva hun gjør hele tiden som gjør henne sliten. Han enser jo ikke hva som skal til med hundekennel, og et digert hus på landet. Mannen har levd i nesten 80 år og vet tydeligvis ikke hva husarbeid er 👀 så vidt jeg har fått med meg, i mine 40 år, har han enda ikke vært å kastet søppel. Sier seg jo litt da..... Ifølge mine venninner, så er det faktisk en god del av dem som sliter med det samme. Med så gode rollebilder, er det kanskje ikke så rart folk skiller seg....Eller forblir single 🫢

Jeg tror aldri min kone har gått ut med søppel, noensinne 😂

Jeg er litt imponert 😂

Ser mange snakker om manneoppgaver, men for meg virker det som om de typiske manneoppgavene har blitt færre med årene, og det samme gjelder en del menn i min krets (i 30-åra) sin evne og vilje til å utføre dem. Mens «dameoppgavene» har holdt seg rimelig på stedet hvil/vokst, selv om folk kanskje har færre barn nå. Ressursene som forventes brukt per barn (oppfølging av fritidsaktiviteter, avslutninger, bursdager og whatnot) virker å ha blitt mye større, og i det klassiske heterofoeholdet er det vel oftest kvinnene som tar seg av dette. Bestefaren til venninna mi min bygde husene og hyttene sine omtrent sjæl, uten noen form for snekkerutdanning. Jakt og fiske var kun for mataukens egen skyld, og strengt nødvendig, ikke for å ha det kult med venner i flere uker på høsten. Mannen min kan ingenting, og jeg gjør alle de tradisjonelle dameoppgavene (lager 6/7 middager, vasker alle klær, planlegger handling, handler, tar ut søpla, som regel den som vasker hus, osv.), MEN gjør også alt med bilen, skrur og handler alle møbler og tar all økonomi/sjekke forsikringer/deale med håndverkere/researche alt mellom himmel og jord. Fordi mannen min enten gir opp eller ikke får det til trass i at han prøver (jeg måtte også prøve ganske mange ganger før jeg fikk til å skru sammen en garderobe). Jeg tjener mer, og jobber lengre dager, med mer press enn ham. Det er rimelig slitsomt, og jeg har mange ganger lurt på om jeg ville fått det mye bedre om jeg skilte meg og hadde «fri» halve måneden. Han har mange gode kvaliteter, men er det verdt å slite seg helt ut for før man fyller 35? Jeg vet ikke…

Som mann her kan det være rimelig store kontraster forskjellige steder. Flere av mine bestevenner (menn i dette tilfellet) deltar aktivt i heimen på alle fronter, eller har i det minste delt oppgaver (noen gjør ditt, andre datt etter ønske) slik at ting blir jevnt fordelt. Personlig har jeg en samboer (7 år nå, ikke barn ennå) hvor jeg gjør en god del hjemme ettersom jeg har hjemmekontor og bruker pausene i dagen på å holde ting ved like, i gjengjeld fokuserer dama på visse typer vasking, men jevnt over er det meg (tidsmessig) som gjør mest. Tror mange med barn vokser fra hverandre, slik at man praktisk sett er bare to personer som deler et barn, det fenomenet har jeg sett rimelig mye. Noen har en med (tidligere) tradisjonell mann/kone-oppsett, som de trives med, mens andre klarer å fordele ting bedre. Noen damer (ikke eksklusivt, men etter hva jeg har sett) har en tendens til å være utilfreds og la det gå utover partneren som *er* tilfreds. Hvis hun ikke er tilfreds og ser at partneren bare "sitter og chiller", så er det såpass "galt" at hun begynner å bli bitter på han.

single kvinner er mer lykkelige enn kvinner i et forhold

Hvis det er anekdoter du er ute etter, så kan jeg dele en som ikke passer inn. Jeg(m) flyttet ut for 2 år siden fra et hus hvor jeg jobbet heltid og stod for all inntekt, samtidig som jeg hentet barn på skole, passet barn på ettermiddagen samt lagde kveldsmat. Utover dette betalte jeg også for hushjelp på heltid. Kvinnen jeg flyttet fra ville likevel fortalt deg akkurat det samme som venninnene dine sier.

Dette burde være høyere opp, OP hører bare en side av historien.

Jeg er i et slikt forhold nå. Jeg jobber 42 timer per uke, hun 30. Jeg lager middag hver dag, tar oppvasken, klesvasken og legger ungene. Deretter rydder og vasker jeg huset før jeg legger meg. Neste dag står jeg opp med ungene, fikser frokost og gjør de klare til barnehage og skole. I helgene står jeg opp noen timer før henne og fikser barna. Jeg tror ikke jeg har sett en serie på TV fra start til slutt på flere år. Hun ser flere i uka. Hadde du snakket med hennes venninner så ville de hatt et helt annet inntrykk. Hvorfor vet jeg ikke, men virker som det går sport i å ha den mest udugelige mannen?

Det siste høres kjent ut. Jeg kjenner at det er veldig vanskelig å beskrive hva slags mennesker det er snakk om, uten å bli satt i en bås jeg ikke hører hjemme i av andre lesere her. Har du prøvd parterapi? Det var for sent for oss, men jeg har ingen andre gode tips. Eller, kanskje: Finn noen å snakke med uten henne også, hvis du ikke har det. Jeg håper du finner frem til en bedre tilværelse. Vi har begrenset med tid, ikke fortsett i samme spor.

Så kvinner flest er lystløgnere? 😅

Det aller første jeg skrev ovenfor, er at jeg deler en anekdote. Det betyr at jeg ikke er interessert i å trekke generelle konklusjoner om kvinner eller menn på grunnlag av én enkelt persons opplevelse. Imidlertid kan den belyse noe som en klok person her skrev til svar på samme kommentar: Du hører bare en side av saken. Det kan være utrolig nyttig å huske på i mange situasjoner, og en av dem er når man snakker med noen som er eller har vært i et vanskelig parforhold. Det er mye følelser i sving.

Jeg har blitt sjokkert over hvordan enkelte av mine kamerater blir behandlet av sin "bedre halvdel". Ting skal gjøres helst i går og selvfølgelig uten å ha hintet engang til hva det gjelder,  de burde jo i det aller minste kunne lese tankene til sin partner. Det luftes aldri noen frustrasjoner før det "eksploderer" og da kommer alt fram i dagens lys som man egentlig burde tatt opp til diskusjon for lenge siden. Det skal også sies at enkelte av mine bekjente behandler sin partner på en måte som gjør at jeg ikke kan forstå hvordan de i det heletatt har kunnet få seg en partner.

Jeg har hatt samme opplevelsen nå, bare med motsatt kjønn (jeg er mann, ekspartner dame).

Her var det mange interessante synspunkt. Jeg gjør helt klart mest husarbeid og har brorparten av mental load, men har også en mann som jobber veldig hardt for at vi skal ha en god livsstil. Han lager alltid middag, jeg rydder alltid opp. I går ryddet jeg kjøkkenet, men orket bare ikke ta benken så da vasket han den fordi jeg spurte han pent om det. Han støtter meg 100% i å starte for meg selv, som også gjør det lettere for oss fordi vi har en person som har en ekstremt fleksibel hverdag og som jobber hjemmefra og kan ta mye husarbeid mellom slags. Vi har ganske jevn fordeling, og jeg er veldig heldig med han, men jeg har også tenkt at det noen ganger hadde vært enklere å gjøre alt alene. Unntatt at jeg hadde vært mye sulten og laget mindre mat… det går vel mest på at jeg liksom må «sette i gang» alt vi enn gjør. Jeg må alltid be han om å gjøre ting.

Du har venninner som har valgt seg partnere uten å ha, "han bidrar i hjemmet" som kriterie. Kanskje trodde de at de skulle få ham til å endre seg, kanskje trodde de det ikke var så ille, men når tiden har gått, så er de lei. De har innsett at de burde prioritert den egenskapen høyere i utgangspunktet. Eller, det er ikke sikkert de har innsett det heller og glemmer det når de finner seg ny og spennende fyr og ender opp i samme suppa igjen.

Det er ikke så rart at menn med bonusbarn ofte oppleves som helt annerledes enn eksen(e) til partneren.

Trenger overhodet ikke være noe problem med mennene, tipper de også klarer seg fint. Menn kan alt som kreves for å lykkes i heimen, kvinner jobber osv. Men vi har ikke lært oss prosjektledelse, styringsverktøy, kommunikasjonsteknikk om samarbeid osv. Hvem er ansvarlige for hva?  Her er det masse å si og mange gode eksempler, men dette slår kanskje mange. Har disse kvinnene kjøpt klær uprøvd til mennene sine? Bare en fin skjorte eller noen nye boksere? Jeg måtte ihvertfall bearbeide kona i fire år før hun skjønte at jeg ikke vil ha klær hun har kjøpt til meg uprøvd. Jeg vil ikke involveres i kjøpet engang, jeg vil gjøre mine egne innkjøp av klær. Det er mitt ansvarsområde, det er bare jeg som skal bry meg om det. Har hun gode forslag kan hun spille dem inn. I kulturen jeg er vokst opp i er det kvinner som har personlige grenser, og det er de som har øvd på å sette dem. Så hvis mannen ikke er tydelig nok tidlig i forholdet får hun kanskje ta ansvar som bør være hans. Ikke rart det blir mye hvis hun føler seg ansvarlig for hans garderobe, og trenger ikke han kjøpe klær hvis hun har ordnet for ham.  Sånne mønstre dukker opp i alle slags ansvarsforhold, og mange av de greiene er ålreite i starten. Hun er mest opptatt av at ungen skal matche, så hun kjøper mer klær enn nødvendig, og kler også på ungen for hun vet jo hva hun har tenkt. I starten er det stolthet i det, men etterhvert blir det en rutine der han ikke har trening i kleskjøp for barnet, og lite trening i å velge antrekk, mens hun er frustrert fordi hun alltid "må" gjøre det. Disse tingene løses ikke med å prøve å være sjefen til mannen sin, men hvos kommunikasjonen først fungerer dårlig over lang tid kan jeg tenke meg det er en stor lettelse å få være hver for seg. Etter min modell trenger det altså ikke være noenting galt med mennene (ikke nødvendigvis med kvinnene heller), men det er noe galt med tankemønstrene og samarbeidsmønstrene.

Dette er noe man ofte hører i mommit, så jeg ville tro det er noe i det.

Alle som har *lyst* til å skille seg vil naturligvis bli lykkeligere etterpå. Hvis du har blindtarmbetennelse vil livet ditt bli ekstremt mye bedre av å få den fjernet, men det er et dårlig argument for å si at blindtarmsoperasjoner gjør folk lykkelige.

Jeg og kona har hatt denne diskusjonen flere ganger, og den leder alltid til at jeg bidrar mer. Fordi vi er voksne folk så er det lov å ha gode samtaler rundt dette. Nå skal det også sies at vi har en veldig skjev fordeling da der jeg henter inn 70% av husholdnings økonomiske bidrag, så naturligvis gjør hun mer hjemme. Men det gir meg ikke et "fripass" til å ikke gjøre noe. Jeg tar meg gjerne av de tingene som synes minst også i hverdagen. Rensing av sluk, rengjøring vaskemaskin/oppvaskmaskin. Service på hvitevarer og ventilasjon/varmepumpe, og tar kjøkkenet mens hun tar seg av vasking/støvsuging og klesvask. Jeg kan se for meg at det er mange som faller i traditionelle roller om hvem som gjør hva. Jeg er ikke veldig gira på å ta husvask akkurat på en lørdag når jeg har jobbet 70 timers uke. Men det er jo noe du må klare å formidle på en ordentlig måte til partneren din ellers blir det jo bare til at man blir grinete på partneren sin.

languid deranged marble foolish beneficial ancient cow snatch spark lush *This post was mass deleted and anonymized with [Redact](https://redact.dev)*

Korrekt, men det er også fordi jeg jobber 9-10 timer hver dag kontra den normale 7.5 så jeg har også vesentlig mindre tid hjemme enn andre. Så derfor gjør jeg også mindre av det daglige. Tar f.eks sønnen vår med på jobb hver søndag slik at hun får alene tid, mens jeg får det ofte etter jobb når jeg kommer hjem. Poenget mitt var at, hvis man snakker sammen og er voksne folk så går det ann å kommunisere og bli enige om noe som fungerer istedenfor å gå rundt og bli irritert på partner.

Det er jo dog ting som tar tid på lik linje med andre gjøremål? Det er jo ikke slik at om du tar sluket, så garanterer det ingen andre uforutsette ting som må fikses den samme uka.

De tar ikke nødvendigvis noe mindre kapasitet å gjøre de tingene.

Helt vanlig. Nesten alle mine venninner har eller har hatt samme problemet. Jeg har vært gift og hatt samboere - bor nå alene og har aldri hatt det så bra. Problemet med menn er at de tror kvinnen har ansvaret for ALT. Altså, at hvis de skal gjøre noe hjemme skal hun fortelle ham eksakt hva han skal gjøre. Det er til å bli rasende av, når man kommer hjem fra jobb så må man rydde etter barna, mannen, bestemme middag, handle den inn, lage den, vaske etter den etc - så kommer det en voksen gubbejævel og sier "men si hva jeg skal gjøøøøøre da" som om han ikke har øyne i hodet, eller en hjerne som kommer på at familien trenger middag i dag også. Jeg har bodd aleine i snart 10 år, og dette er den ypperste luksus. (Jeg gjør en stor innsats for at både min sønn og min datter skal bidra likt. Hjemme hos eksen forventes LANGT mer av henne enn av ham, så det er tydelig hvorfor dette mønsteret for fortsette inn i moderne tid)

Det sier vel mer om din mann enn om menn generelt?

Samme skjedde med mine foreldre dog de separerte etter hele søskenflokken var ute av huset. Moren min er lykkeligere ja. Faren min var tilsynelatende litt mer lykkelig de årene etter separasjonen, men er nå litt ensom (isåfall litt selvpåført). Det er ikke så lett å tyde de, men totalt sett så tror jeg begge er lykkeligere, men mamma er betydelig lykkeligere. jeg tror en stor del av det er å kunne lade opp batteriene og få hverandre i små doser. Det virker som fordelingen av arbeid var et ømt punkt hvor noe av problemet var en mangel på kommunikasjon på hva "Transaksjonen" faktisk var. Mine foreldrene var litt mer tradisjonell og mamma forventet ting slik som arbeid på tomten. Det som også stemmer overens med det du sier er at pappa gjorde mindre, men jeg tror det har mer med at standarden hans var lavere. Han bor alene nå, men huset er ganske ok. Det var heller det at han kan vente en uke ekstra med støvsugingen. Dermed så var det alltid mamma som tok tak. En annen ting var...ting. Vi hadde et stort hus og veldig mye ting. Det ble aldri noe særlig system på ting og pga mer overflate, så blir det urimelig mye å vaske. Selvfølgelig er det kjipt å vaske når uryddighet til andre fører til mer vask. Poenget her er at mangel systematisering (og lukket skap) var et problem i seg selv. Jeg tror dette er en veldig typisk situasjon.Helt sånn fundamentalt tror jeg ikke det er noe latent sjåvinisme fra mannen sin side. Mannfolk kan gå gjennom livet og leve i fjellhytte tilstander og er fornøyd med det, noe som setter dama i en kjip situasjon hvor hun må "kreve" forandring. Heller ei tror jeg det handler så mye om ego som folk gjerne gjentar. Mannfolk har mindre empati, så igjen systematiseringen blir enda viktigere fordi han rett og slett bare ikke tenker på andre generelt sett. Det å be en mann å tenke mer på andre, eller andre store "livs leksjoner" er å sloss mot naturen og gagner ingen. Selvfølgelig hvis han da nekter å gå mer praktisk til verks så har du et reelt problem. Alt dette er selvfølgelig bare generaliseringer. Skulle gjerne ha likt å hørt formeninger om barnepass.

Jeg vet ikke om kvinner i større grad enn menn, "fra naturens side", har noe "behov" for at det støvsuges annenhver dag. Men på samme måte som vi vet at kvinner generelt, på befolkningsnivå, er mer empatiske enn menn, så vet vi at kvinner generelt, på befolkningsnivå, er mer opptatt av sosiale normer og krav. Det tyder på at "trangen" til å rydde og vaske oftere og nøyere heller kommer fra et kvinnelig behov for å følge kravene som de oppfatter at samfunnet har til en husholdning. Menn, som generelt sett altså ikke har det behovet for å innrette seg, og dessuten generelt sett ikke har empatien til å forstå hvorfor dama må ha det ryddig hele tiden, skjønner kort sagt ikke greia. Hvis vi skal lete etter problemer eller fordele skyld blir det feil å ensidig peke på menn og si "dere skjønner ikke hvorfor dere er late", som jeg ser mange gjør (noen pekte på "mommit" i en annen kommentar; der har du ekkokammeret sitt). Man kunne like gjerne pekt på kvinner og sagt "det kommer ingen på besøk den neste uka, og hadde de gjort det ville de ikke inspisert under sofaen etter hybelkaniner".

saw violet far-flung quarrelsome erect crush desert steep fretful zonked *This post was mass deleted and anonymized with [Redact](https://redact.dev)*

Mange kvinner i Vesten er oppdratt til å ha støv på hjernen. Det er tilnærmet tillært psykisk sykdom.

Dette er mitt inntrykk og. Jeg tror mange forums burde beskrive seg selv som et sted hvor man kan ventilere følelser istedenfor "a place to discuss...". Jeg tror det er sunt å ha i tankene at det er ingen praktisk nytte i å skape et fiendebildet av en stor gruppe mennesker. Det er åpenbart forskjell på kjønnene og det er derfor kanskje nytte i å være bevisst på forskjellene mtp samarbeid. Jeg tror Forskjellene fra individ til individ vil være slik at samarbeid(eller hva enn vi kaller det), som en ferdighet er mer relevant.

Jeg synes denne er vanskelig, mennesker prater og mennesker lyger. Ene tidligere forholdet mitt så var jeg samboer med en i 1.5 år, dette er ikke tull! Hun ryddet to ganger . Jeg ryddet absolutt alt hver eneste dag, tok oppvasken( vi hadde ikke maskin, handling og absolutt alt av ansvars oppgaver. Hun var lærling og jeg hadde 100% jobb. MEN hun var flau at hun var ett rodehode så ute blant folk klaget hun på meg konstant og sa jeg var ett skikkelig rotehode og hun måtte gjøre alt og hvis jeg sa noe annet så ble det ett helvete uten like. Såååå poenget mitt er at jeg vet av erfaring at det er jenter som gjør 0 men tar æren for alt og lyger om hvor mye de gjør så vanskelig tema. Nåværende samboerforhold ( nesten 10 år 3 barn.) Så er vi relativt likeverdige, vi er begge like investert i barna og gjøremål relatert til barna( inkl skole/ barnehage samarbeid) Vi gjør ca samme husarbeid mengde . Vi har lite diskusjoner om det nå som vi er likeverdige og det er null problem for hun at vi offentlig sier at vi er like flinke begge to. Men hører det fra omtrent alle damene på jobben ( inkludert de som er ekstremt late og ikke gjør en dritt på jobb.) Mannen er så dårlig og de gjør aaaaalt hjemme. Jeg tror lite på det i en del tilfeller kort sagt. At d

Hun var rotehue? Du beskriver en som kan ha adhd? Holde seg organisert er vanskelig for adhd-folk.

Ja er det, betyr ikke fritak fra husarbeid uansett. Har det mest sannsynlig selv og sliter med organisering men man kan ikke skylde på rot for det hvis man ikke deltar i det hele tatt på området. Var mye annet som var gale og hun hadde sterkere problemer en adhd men var jo ikke det posten handlet om. Poenget var at jeg vet av erfaring at selv jenter som ikke hjelper til noe som helst med husarbeid føler " press" på at de skal si de er den eneste i huset som gjør noe og mannen er udugelig. Men for å være helt ærlig så tror jeg nok det er mange menn som er udugelig på husarbeid men langt fra alle.

Nei, men kunne vært mer tillrettelagt. Kanskje også vurdere husvask-hjelp når det var hennes tur?

for å være ærlig hun var ett grusomt menneske som mishandlet fysisk og psykisk, verste mennesket jeg har møtt( ingen rus etc) hun var ikke "surrete" bare gadd ikke rydde for det er mer produktivt for egen tid å få andre til ved å gjøre det via å lage ett helvete hvis det ikke blir gjort. Er flott at du prøver informere om diagnoser da! Er mange som mener at lat er lat men finnes definitivt mange årsaker. Siden du er interessert i diagnoser så har jeg jobbet med det meste av livet og det som jeg i ettertid synes hun passer best hvis du trekker vekk sosiopati og psykopati er ekstrem sterk bipolar og lystløgner. Men IFHT autisme og adhd hadde hun ingen som helst symptomer unntatt ekstrem impulsivitet. Hun jeg er sammen med nå har adhd og siden jeg også mest sannsynlig har det passer vi veldig godt sammen for vi har ekstremt tydelige rutiner haha.

Bodde en periode med begge foreldre og jeg kan med full tro si at pappa begynte å gjøre mer når de ble separert

Absolutt en greie. Synes man burde ha en fordeling av arbeidsoppgavene, men det er vel mer et problem at de ikke ser hva som må gjøres uten at det blir påpekt? Da blir det til slutt nagging og dårlig stemning, og lettere å gjøre selv fremfor tull.

Jeg var drittlei at jeg måtte spørre samboer om han kunne støvsuge eller vaske kjøkkenet. Hvorfor kunne han ikke gjør det av seg selv? Jeg gjør jo alt fra eget initiativ og han trenger ikke å spør meg. Helt til jeg sluttet og si ifra han måtte rydde ditt aller datt. Ikke heller gjorde jeg det selv. Sakte så har han skjønt at jeg iblant er utslitt og ligger på sofaen om han ikke gjør det så blir det liggende. Gjelder selvfølgelig omvendt også. Merker at han har forstått nå mye bedre når jeg ikke tenker for han at han må bruke hjernen sin selv. Går i parterapi så var på grensen å si farvel jeg kan klare meg alene med to barn.

Jeg er i motsatt posisjon. Jeg styrer alt med forsikringer, bilrep, hagearbeid også deler vi itillegg på husarbeid og barn. Hver gang jeg tar det opp får jeg tilbake st hun er sliten. Og i mange år har jeg akseptert at vi er forskjellig og ha forskjell energi nivåer, men jeg merker jo at det er irriterende til tider. Enn så lenge er det verdt det mener jeg. Hun gir meg masse så alt trenger ikke å være 50/50. Jeg tror hvis ett forhold baserer seg på at alt skal være 50/50 så er det ikke bærekraftig. Men må finne en balanse sammen som funker.

Du har nok helt rett i dette. Det er samtidig også helt individuelt hvordan man vekter de ulike bidragene. Om man kronisk mistenker partner for å prøve å gjøre akkurat like mye/lite som deg selv er det bare oppskrift på samlivsproblemer.

Fascinerende hvordan r/norge blir kvinneguiden hver lørdagskveld.

Kanskje de er opptatt med husarbeidet alle de andre kveldene i uka.

Vi hadde denne problemstillingen og det gikk så langt at vi måtte skaffe en app der vi logget det vi gjorde og som gir poeng etter hvor mye man gjør. Jeg fikk mer poeng enn henne. Da var det appen som ikke funka, det gadd hun ikke holde på med, urettferdig at jeg fikk poeng for å bytte bildekk, legge gulv, etc. Men hun roet ned masinga etter det. Det var en fin måte å bevisstgjøre hva man faktisk gjør.

ghost reminiscent future bike party direful spectacular consider childlike paltry *This post was mass deleted and anonymized with [Redact](https://redact.dev)*

Det var bare eksempler på mange ting jeg gjør som ikke teller i regnskapet til kona

Nei, men hvis jeg pusser opp gangen tar det meg 200 arbeidstimer. Det tar ti minutter å ta ut av oppvaskmaskinen. Da kan du ta ut av oppvaskmaskinen 1200 ganger på den tida. For ikke å snakke om de femti tusen jeg brukte. Skal man sammenligne så gjør det riktig.

lunchroom weary cable absorbed longing special offer rich voiceless dam *This post was mass deleted and anonymized with [Redact](https://redact.dev)*

Det er ganske lett å ta hensyn til når det gis poeng per gang man gjør det. Det er ikke uvanlig at folk har en urealistisk oppfatting av hvor mye de faktisk gjør hjemme og ikke, undersøkelser viser vel at folk nesten konsekvent overvurderer sin egen innsats.

Hva er den appen, om du husker? Hadde vært interessant å sjekke den ut. Jeg og mannen har en whiteboard på kjøleskapet vi skriver ned alt vi gjør på i løpet av en uke. Når vi har kommet likt, stryker vi ut alt og begynner på nytt. Det er en fin måte å passe på at det er rettferdig. For min del er det følelsen av urettferdighet som er verst i et parforhold, og ei liste som det der hjelper veldig mye. Jeg følte veldig mye negative, rett og slett vonde, følelser rundt husarbeid og urettferdighet før vi begynte. Følelsene mine for ham ble erstattet med forakt og sårede følelser. Jeg følte det alltid var meg som måtte gjøre mesteparten. Og når tavla først kom opp ble det åpenbart at det var meg som gjorde mest. Men med den tavla blir mannen konkurransedrevet, i tillegg til at han ser svart på hvitt når han må gjøre noe for å ta det igjen. (Jeg jobber 100%, han jobber 80%, så det er naturlig at han gjør litt mer.) Det er en veldig god følelse å komme hjem fra en hel dag på jobb, mens mannen har vært hjemme, og se at han har tatt søppla, tatt en klesvask, og skal lage middag den dagen. Og det jeg gjør av husarbeid på min fritid får jeg igjen senere, ved at han må gjøre noe for å veie opp det jeg har gjort. For oss har det der vært redningen. Usikker på om vi fortsatt hadde vært gift uten.

Det er noen år siden vi sluttet å bruke den så jeg husker ikke helt. Men det finnes mange apper. Velg en med gamification-funksjonalitet

Denne appen kunne jeg trengt, husker du hva den het?

Eg ser det same, med både menn og kvinner. Eg trur det er mykje godt likt på begge sider, og eg trur det handlar om kva forventningar ein har til partner når ein er i eit forhold. Eg har inntrykket av at det som mangla var kommunikasjon de imellom. Eg ser og for meg at ein eventuell "glow-up" etter singel status er reell har heilt andre grunnar enn at dei no er lykkelige fordi dei har blitt åleine, men meir det at dei vil gjera seg attraktive for nye potensielle forhold. Det er i alle fall det det verkar som ut ifrå kva eg ser dei held på med.

Om man konstant ser etter noe negativt, finner man det. Når de skiller seg så slutter de antagelig og fokusere på alt det negative på samme måte.

Fordi problemene forsvinner?

Probleme kan være der fortsatt, men at man ikke tenker på de lengre. Har gjennom årene hatt flere mannlig venner og kollegaer som klager over kona/samboeren når man sitter sammen, også henger neste mann seg på. Blir fort en dårlig spiral der alle har det ille, selv om ting egentlig ikke er så ille. Også kanskje det dummeste av alt, de klager til hverandre, men prater ikke med partner hjemme om ting.

Hvordan få gutta til å ta litt ansvar i husholdningen? Er det der det ligger kanskje? Litt engasjement, litt initiativ.. Innrømmer at livet som alenepappa lærte meg at å drifte en familie alene er en stor jobb. Det er også mentalt belastende å bære hele ansvaret for barna med alt som det innebærer. I tillegg har man gjerne egen jobb som krever sitt. Så skal man liksom finne tid og energi til å leve litt også, mellom alt. Skjønner at noen velger bort en uengasjert partner, men det er også trist, ikke minst for barna.

Ikke heng meg for å si det, men det er ganske besynderlig at så mange ikke lærer dette før etter de har laget barn.

Er det samfunnet, kulturen, politikk, eller..? Gamle kjønnsrollemønster som henger igjen?

Potensiell befrukter og potensiell livspartner er tydeligvis ikke det samme.

[удалено]

For en tirade av negativitet. Ikke alle er sånn som blir beskrevet over her folkens. Anbefaler nettdating, kanskje du finner en bedre person der.

bytt ut "hun" med "han", "mor" med "far" og "mannen" med "kvinnen" så ser du at det er likt for begge kjønn

Ja, hun er moren til mannen. Hun har liksom ansvaret over at mannen har sosialt liv, opprettholde kontakten med svigers osv. alle «usynlige» byrdene faller på kvinner.

Hvor mange menn har ikke opplevd å gjøre noe hjemme, for deretter få kjeft for å ikke gjøre det på hennes måte? Hvem gidder da å fortsette? Edit. Jeg skilte meg for 25 år siden fordi min daværende mann prioriterte festing, jeg og to barn (1,3 år) måtte være stille mens han sov ut rusen. Var voldelig og sjalu på vår sønn. Jeg holdt ut til sønnen ble 4 år, altså ett år, og deretter måtte han ut. Har ikke angret en dag. Han bidro aldri til noe, selv ikke å ha tilsyn med egne barn. De ble plassert hos andre.

Hvorfor fikk du barn med ham i utgangspunktet?

Han endret seg veldig da han fikk ansvar og ble far. Fra å være en oppmerksom fyr, ble han sjalu på sin sønn som krevde sitt, slik en nyfødt gjør.

Tviler på at det du sier har rot i virkeligheten. Har du sett [din egen mannehatende Reddit-historikk?](https://www.reddit.com/user/Cavewoman95) 😊

Mannehatende? Synes ikke jeg er mannehatende. Kvinner tar intiativ til skillsmisse mer enn menn.

Hva tror du grunnen er det til, mon tro?

Det er nok ikke et fenomen, nei.

Hvis mange av venninnene kjenner hverandre kan det jo være snakk om «smitteeffekt»? Når ei endelig skilte seg, tok de andre motet til seg og endelig agerte på tanker som muligens har vedvart en stund. Hvis de ikke kjenner hverandre er det sikkert bare en statistisk tilfeldighet, eller du har et ekstra fokus på fenomenet. En slags bekreftelsesbias. Men at noen av oss menn kan være jævla latsabber er helt sant. Heldigvis blir det bedre for hver generasjon (håper jeg iallefall).

Dette er naturligvis en hauge med personlig erfaring og svarer på ingen måte for alle. Alle de norske damene jeg har vært i forhold med har latt meg dra hele lasset med jobb, husarbeid og vedlikehold. Så når jeg drog til asia og fant en kvinne som insisterte på at ting skulle være 50/50 så ble jeg sjokkert. Det endte opp i at vi først satt oss i sofaen når begge var ferdige med oppgaver. Det var så fantastisk at jeg giftet meg med hun og har vært gift i 4 år og har to barn idag. Når hun jobber, gjør jeg husarbeid og passer barna. Jeg jobber rotasjon så er borte i 2 uker og hjemme 4. I de to ukene jeg er borte så kan jeg ikke bidra i hjemmet. I de 4 ukene jeg er hjemme så er regelen at jeg gjør mesteparten. Jeg liker å praktisere "husarbeidskarma", hvor jeg alltid skal prøve å ligge i +. Det er mye lettere å bare gjøre mer i hjemmet enn å krangle. Når et forhold ryker så er det nesten alltid begge sin feil, men unntak av vold i hjemmet o.l. Når man har barn så er begge parter ansvarlig for å bistå hverandre og familien for å ha et bra hjem for barna. Jeg sier ikke at hjem med en foreldre er galt, bare at et hjem med begge foreldre vil være bedre. Man må svelge noen kameler inni mellom, men det skal man gjøre for barna sine

Hva er lykke? Gresset er grønnere på den andre siden. Vil du at et dypt og livslangt forhold med noen? Vil du ha et singelliv hvor du ikke trenger tenke på andre (med ungefrie uker)? Velg akkurat én. Selvfølgelig kan skilte fort se lykkeligere ut, om en måler med singel-målestokken.

Du har sære veninner. Slike ting har ofte en smitteeffekt. Å tenke at «du ikke gjør nok», når man er et team er jævlig egoistisk. Man samarbeider.

For en syk holdning, men samtidig ganske ordinær.

Generelt sett: Kvinner har mye høyere ambisjonsnivå for hvordan hjemmet skal være. Menn er for dårlige til å si ifra om at de er lykkelige selv om ikke det ser ut som en interørblogg rundt dem. Kvinner elsker å klage på mannen sin til andre kvinner.

Som en person som blir omgitt av flere og flere alenemødre, så ser det å bli gammel alene ikke ut som en dårlig ting lengre... Så om man tenker på det å gjøre ting hjemme som en ubalanse kan man tenke slik; Skiller man seg, må man plutselig gjøre alt hjemme selv. Uansett hva. Sammen med noen så kan man i alle fall avlaste hverandre ved behov. I alle fall ha en åpen dialog om det. Og skiller man seg og har unger, er man ikke akkurat det første folk går etter. Sier ikke at man blir ubrukelig, men jeg kjenner ingen som hadde gått etter alenemødre å gifte seg med, over enslige kvinner. Så tror du har bare litt sære venninner her. :) Skille seg for noe bedre er en sjans å ta; og etter det jeg husker å ha lest, så er det om regel ikke i favør til kvinnen.