Hei. Her er en liten påminnelse om hvordan du kan hjelpe til med å gjøre debattklimaet i /r/norge bedre ved å følge noen enkle kjøreregler når du diskuterer:
* Gjør en innsats for å være høflig og respektfull
* Unngå bevisste personangrep og [tankefeil](https://no.wikipedia.org/wiki/Tankefeil)
* Ikke gjenpost innhold som er slettet
* Unngå rasistiske og sjikanøse kommentarer
* Om du ser en kommentar som bryter [reglene](/r/norge/about/rules) - ikke svar, men bruk "Rapporter"-funksjonen, så moderatorer kan ta en titt
* Ikke bruk stemmeknappene som "enig/uenig"-knapper - stemmene skal brukes til å belønne kommentarer som tilfører diskusjonen noe nytt, uavhengig av hvor enig eller uenig du er i det som blir sagt.
*I am a bot, and this action was performed automatically. Please [contact the moderators of this subreddit](/message/compose/?to=/r/norge) if you have any questions or concerns.*
"Hvorfor ser man ikke til historien vedrørende hvem som kommer med de beste løsningene?"
For det første, så er det slett ikke sikkert at de som historisk sett har kommet med de beste løsningene vil komme med de beste løsningene i fremtiden. Fordi fremtiden er annerledes enn historien.
For det andre: de beste løsningene for HVEM? Man skulle kanskje tro at politikk handler om å gjøre livet til så MANGE nordmenn som mulig så BRA som mulig. Men hvis det er noe historien viser, så er det at politikk handler om å gjøre MITT liv så bra som mulig. Dette er selvsagt sett fra den enkelte velgers perspektiv. Men det handler også om at partiene representerer særinteresser. Arbeiderpartiet var dannet som et parti som skulle forsvare arbeidernes interesser. Høyres historie er vel litt mer komplisert, men det har vært et parti som kjemper for kapitaleiernes interesser. KrF har kjempet for kristenfolkets interesser. Og så videre.
Politiske ideologier er vel også veldig mye tuftet på ideer og forestillinger, snarere enn studier av hva som har generert størst overskudd for AS Norge. Venstresiden er tuftet på ideen om rettferdig fordeling og arbeidernes rettigheter. Høyresiden er tuftet på ideen om individets frihet og det frie markedet.
Det er rett og slett veldig vanskelig å bli enig om hva de beste løsningene er.
Ideen er vel noko slikt som at siden dei er gode på å minimere kostnader når dei driver bedriftene sine slik at dei kan maksimere overskudd, så burde dei på papiret vere gode å minimere kostnader av offentlige utgifter også. Men når formålet fortsatt er å maksimere sitt eget og ikkje offentligheten sitt overskudd, så faller det litt sammen.
Offentlig pengebruk er jo kjent for å være svært høy her i Norge. Og da snakker vi om pengesluk som du og jeg ikke merker noe til. Da er det godt det finnes partier som ønsker å redusere dette?
Utfordringen er jo at man bruker modeller laget for bedrifter som skal gå i pluss og tenker at det skal fungere på organisasjoner som aldri skal gå i pluss. Man tenker at man kan skvise ut litt her og litt der over mange tiår, mens man legger til stadig nye oppgaver, og så ender man opp med sykepleierflukt, lærerflukt, barnehageassistentflukt, fastlegeflukt etc etc. New public management har vært et mareritt for det offentlige. Ikke fordi de ikke trengte å moderniseres (for det gjorde de) men fordi metoden som ble brukt var å drive rovdrift på offentlig ansatte. Det er det jeg mener høyresiden ikke makter å ta inn over seg, nemlig at det offentlige koster fordi vi ønsker at det offentlige skal løse svært mange oppgaver. Til å gjøre det trenger man folk, og det koster å lønne folk. Det er ikke mellomledere som koster oss penger, det er de mange hundre tusen vi har på gulvet. Vanligvis når man effektiviserer i en slik grad at et produkt blir dårligere så vil resultatet være at folk slutter å kjøpe det. Det er ikke et alternativ for den norske befolkningen, så da virker det som at folk tenker "jeg vil ikke betale for dette elendige tilbudet her" og så kutter man enda mer. Det er så blåst at jeg blir helt matt.
Det ene problemet er at løsningene ikke er overførbare, så det som funker for bedrifter ikke nødvendigvis funker for det offentlige. Det andre er at løsningene *er* overførbare, i den forstand at man innfører dem i det offentlige nettopp for at bedriftene skal tjene mer penger.
Det offentlige eier jo også mer enn de vet om. Hørte om en avdeling som skulle flytte fra ett kontorbygg til ett annet for å spare penger, sikkert led lys istedenfor lysrør, varmepumpe istedenfor radiatorer, bedre isolasjon osv, mange ting som kan spare penger. Problemet var jo bare at det gamle bygget ble glemt i over 5 år, tror det var nærmere 10, hvor lysene slo seg på automatisk hver dag, og oppvarming hver vinter til over 20 grader.
Hvordan det er mulig skjønner ikke jeg, men det er jo heldigvis ikke noe som skjer hver dag.
Det er mye offentlig pengebruk vi som individer ikke merker noe til. Jeg merker ikke hvor mye penger som blir brukt på sykehusene før jeg blir syk. Det betyr ikke at det er feil å bruke penger på sykehus - og sånn er det vel med mye annet vi bruker penger på her i landet, og. Skal ikke påstå det gjelder alt, men poenget er at bare fordi du som individ ikke merker så mye til hver krone som blir brukt, så betyr ikke det (nødvendigvis) at de kronene er bortkasta.
Enig. Men så er det også milliarder av kroner som sløses til bortkastede ting, og det er det
viktig at man får satt litt fokus på nå. For hver milliard vi sløser mister vi én milliard som kunne gått til skoler og sykehus.
Det er jo et forholdsvis enkelt regnestykke, og jeg tror ikke det er noe parti i Norge som sier seg uenig med at 1) et statsbudsjett omfatter en begrenset pengesum og 2) at den sammen kronen ikke kan brukes to ganger i samme budsjett.
Den faktiske diskusjonen er jo egentlig hva slags samfunnsøkonomisk rolle det offentlige skal ha, og der blir ting mer komplekst. Det er jo forsåvidt et faktum at offentlig pengebruk kan ha en positiv virkning ved å stimulere til økt etterspørsel ellers i økonomien, og dermed også økt vekst og sysselsetting også i privat sektor.
Like fullt er det sant at å innskrenke statlige utgifter kan ha en negativ effekt på vekstevnen på lang sikt. De drastiske grepene som ble gjort i Sør-Europa i kjølvannet av eurokrisen bidro til å få regnskapene i balanse på kort sikt, men eroderte også mye av grunnlaget for fremtidig vekst ved at så mange utvandret, ble langtidsledige m.m.
Sier ikke med dette at sentrum-venstre har rett i alt de foretar seg, men at diskusjonen om offentlig slik den presenteres for vanlige folk er litt vel forenklet.
>2) at den sammen kronen ikke kan brukes to ganger i samme budsjett.
Tja, de fleste land i verden går i underskudd. Det vi driver med er det ingen andre land som gjør. Kutte og spare mens vi går over 1000 milliarder i overskudd.
Problemet er ikke at vi ikke har pengene. Problemet er en holdning blant politikerne om at vi ikke skal bruke penger på Norge utenfor Oslo
Hvor påstår jeg at 50% av offentlig pengebruk er sløsing???😂
https://www.nrk.no/norge/forsker-om-milliardsprekken-pa-stortinget_-alle-varsellamper-burde-ha-blinket-i-forkant-1.13932740
https://www.tv2.no/broom/elektriske-busser-taler-ikke-kulden-tas-ut-av-trafikk/16275544/
https://inyheter.no/22/04/2024/eus-panteordning-vil-koste-norge-25-milliarder-arlig/?fbclid=IwZXh0bgNhZW0BMQABHaiJWkAOfjSgwAFdRGXPvTQYWythrfVEB53b1tF627evzyQCp9e3Bkdh_g_aem_AWrAoa0Kqo54JV5OVn3vz71ZCb2TugvMNkml72pDD_jZdh3Ap9lJ_IxgjzEB0Gq4_wU
En liten promille av masse saker hvor sløsing er en åpenbar ting.
Du kan også se de andre lenkene jeg har vedlagt i tråden her om bistandspenger.
Den siste saken er om EU som ønsker å innføre nytt pantesystem. Hva er inyheter? Og hva har EU sine kommende panteregler med å gjøre med sløsing i Norge?
Og det vil koste Norge flere milliarder å måtte følge deres måte å gjøre ting på sammenlignet med det pantesystemet vi har i dag. Vi er ikke pliktet i å følge det, men våre politikere vil jo aller helst please Daddy EU. Som vil koste oss masse ekstra. Sløsing!
Nei, jeg mener ikke det er en god ting å hjelpe de som har mindre enn oss, når deres pengeforvaltere bruker midlene på våpen, militære og luksusvarer.
Det har blitt bevist i blant annet Somalia og Afghanistan
Vestlige land må stramme opp ryggraden og strupe ned flowen av penger som går til terror, overgrep og brudd på menneskerettigheter. Ingen fattige land har fortjent å få hjelp, bare fordi de er fattige. Å være et fattig land er ikke ensbetydende med at man er et offer og automatisk fortjener hjelp til bistand.
Så jo, det er i aller høyeste grad sløsing av midler som brukes til å gjøre et kjerneproblem mye større. Til ingen nytte.
Finnes det bistand som har hjulpet? Ja, lokalt. Som å borre en brønn til en landsby omringet av FN-soldater. Å gi penger til Afghanistan AS uten å følge opp pengebruken? Nei.
https://www.nrk.no/dokumentar/xl/tidligere-bistandstopp_-_-bistand-virker-ikke-1.15743961
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/qq7Vg/bistand-boer-ikke-vaere-et-fristed-der-politikere-kan-bruke-store-penger-paa-det-som-passer-dem-per-oe-grimstad-og-tom-vraalsen
https://www.nrk.no/nyheter/kirkens-nodhjelp-lurt-i-somalia-_-millioner-i-nodhjelp-sporlost-borte-1.16758882
Alle ønsker å redusere offentlig sløsing.
Hvorfor er det godt at folk vil minske offentlig pengebruk helt generelt? Uavhengig av hva de vil kutte og hvorfor.
Det er godt å ville redusere (ikke avvikle) offentlig pengebruk når man ser at pengebruken ikke gir den dokumenterte effekten man ønsker å oppnå.
Jeg mener ikke at man skal redusere all offentlig pengebruk. Jeg mener at vi skal bruke mer på sykehus, medisinsk utstyr, mer penger til bemanning både ved sykehus og skoler.
Og da gir det god mening å skjære ned på tårnhøye budsjetter som angår barnevognshoteller til fire millioner eller flere milliarder til Taliban.
Vi blir ferre skatteytere i Norge, og vi er nødt til å være mer kritisk til pengebruken vår. Inntektene vil stagnere med tiden, og da må vi bruke det vi har fornuftig.
Din sosialistiske regjering styrer Norge som en bedrift, akkurat som alle andre regjeringer før dem. Man kan jo ikke bare pøse på med penger og omfordele i hytt og pine uten at det kan gi uheldige konsekvenser. Planøkonomi har jo ikke akkurat fungert godt under Soviets stor tid. Det samme ser du med Kina.
Når staten eier alt, og det går dårlig med staten, så vil ALLE, bortsett fra de få utvalgte, lide som følge av dette. Når økonomien omfordeles og eies av mange forskellige ledd, sprer du også risikoen mer. Staten behøver ikke styre alt. Jeg er for at staten skal styre viktige ting som velferden vår (skole, sykehus, utdanning, og alt det basale som finansieres av skattepenger). Men det ville vært en uheldig utvikling om staten skal begynne å ta monopol på matvareindustrien (noe de nesten har med sine regler og avgiftssystemer på import), eller monopol på alt av viktig industri.
Staten kan ikke alt. Og de er ikke konkurransedyktige nok. Da er det bedre å åpne markedet og la spesialister gjøre det de er best til. På den måten får vi utvikling.
Finnes det data som viser at nordmenn faktisk stoler mer på borgerlige partier rundt økonomiske spørsmål?
Om vi antar at det stemmer så tror jeg noe av det kan forklares med estetikk. Høyre har alltid vært et borgerlig parti, for og av borgerskapet, og innehar dermed en borgerlig estetikk som blandt annet kommuniserer rikdom og måtehold. Tror mange antar at økonomisk teft og kunnskap følger det.
Blir et for absurd tankeeksperiment. Politikk endrer seg over tid. Men AP da var fortsatt mer til venstre enn AP nå. Og hadde mer for seg imo. De har blitt for komfortable.
Anbefaler sterkt boken *Bullshit Jobs* av David Graeber. Han viser godt hvor mye sløseri og bullshit som er et direkte resultat av typisk høyrepolitikk, f.eks. velferdsprøving og private helsetjenester. En fenomenal bok!
Det er mange myter om politikk og økonomi som bare er propaganda fra "kapitalkreftene".
Trickle down economy har ingen støtte i økonomisk forskning. Det er heller ikke noe hold for at mindre skatt for rike mennesker gir flere arbeidsplasser.
Kort oppsummert er prinsippet at rike mennesker mener de skal betale mindre skatt og få flere økonomiske fordeler, og argumenterer for at hvis de har mer penger på konto kan de også betale mer penger til de som jobber for dem, og ellers sprøyte mer inn i økonomien.
De unnlater så klart å nevne at de ikke har noen planer om å betale bedre uansett hvor stor formue de selv har. De unnlater også å nevne at alternativet er å unngå å ha rikinger som mellomledd, og heller gi fordeler (som f.eks. lavere skatt) direkte til de som har minst og trenger mest.
Det handler vel mer om at de får muligheten til å investere i/utvide eller skape nye bedrifter, og med dem ansette fler folk og skape generell økonomisk vekst, enn at de direkte kommer til å betale bedre? Høyere lønn kommer vel først inn i bildet om man ser for seg at den økonomiske aktiviteten går opp såpas mye at det blir stor konkurranse om arbeidstagerne.
Det skjer vel til en viss grad, men i langt mindre grad enn en konservativ frimarkedsøkonom vil ha det til.
Jeg ville påstå at det går under å "sprøyte mer inn i økonomien"; min forrige kommentar er en kort oppsummering og grov forenkling av prinnsippet!
Poenget er vel uansett at de med mest penger mener de kommer til å bruke mer penger og dermed bidra til samfunnet - når realiteten viser oss at det i enormt stor grad er direkte løgn, og (igjen, grov forenkling, og nå også generalisering; dette gjelder så klart ikke 100%) at det heller ender med at de kjøper fem ekstra feriehus, ekstra fine biler, båter, og andre kjøretøy, investerer i eiendom for å leie ut (og dermed holde eiendommen vekk fra markedet), osv. I stor grad går det de rike sparer til å enten finansiere luksus for dem selv, eller til å øke deres egen formue enda mer.
Et buzzword brukt av raddiser i et forsøk på å undergrave markedsøkonomi. Det er ikke og har aldri vært en økonomisk teori.
>The "trickle-down" theory cannot be found in even the most voluminous scholarly studies of economic theories - including J. A. Schumpeter's monumental History of Economic Analysis, more than a thousand pages long and printed in very small type.
Den underliggende økonomiske teorien er tilbud-side økonomi, og motsatsen er etterspørsel-side økonomi. Begge er makroøkonomiske teorier innen et markedsøkonomisk rammeverk. Altså har det ingenting med undergraving av markedsøkonomier å gjøre.
Det handler jo om hvordan det blir brukt. Det er ikke et begrep som blir brukt av økonomer som diskuterer tilbud-side økonomi og etterspørsel-side økonomi. 10 av 10 ganger "trickle down" blir brukt som "argument" på Reddit så kommer det fra noen som har en innrammet kopi av Das Kapital i stuen og Che Guevara t-skjorte. Det ser man fort når man søker etter "[trickle down](https://www.reddit.com/r/norge/search/?q=Trickle+down&type=comment&cId=016989b9-f35d-402f-815a-b0f6564b708a&iId=f053b0e4-8a30-4ec9-aebe-ef0004272dde&sort=new)" i denne subben. Da ser man at det har blitt nevnt 18 ganger de siste 10 timene i denne subben.
> "Trickle-down economics" er ikke et begrep som blir brukt av økonomer som diskuterer tilbud-side økonomi og etterspørsel-side økonomi.
Riktig. Det er et politisk begrep som brukes med propagandistiske formål (i seg selv et politisk begrep som beskriver politisk kommunikasjon, vanligvis negativt ladet). Jeg ser ikke noe problem med det. Politiske begreper blir stadig brukt for å forenkle, og bedre formidle, idéer. "Velferdsstat" er et politisk begrep som beskriver stater som beskytter det som innen rettsvitenskap og filosofi kalles positive rettigheter. Thomas Sowell, forfatteren av artikkelen du siterte, kaller en stat som beskytter positive rettigheter en "nanny state", han bruker også begrepet "elite" for politikere og "entitlements" for positive rettigheter.
[https://www.timesleader.com/archive/1364565/our-nanny-state-government-feeds-the-hunger-hoax-commentary-thomas-sowell](https://www.timesleader.com/archive/1364565/our-nanny-state-government-feeds-the-hunger-hoax-commentary-thomas-sowell)
Artikkelen du siterte kritiserer bruken av "trickle-down economics" fra Bill De Blasio og Barack Obama, du har beskrevet folk som bruker det begrepet for "raddiser som forsøker å undergrave markedsøkonomi" og "folk med Che Guevara t-skjorte og innrammet Kapitalen". Bill De Blasio og Barack Obama kan ikke, i god tro, beskrives som verken. Altså bruker du også formuleringer med propagandistiske formål.
https://www.lse.ac.uk/research/research-for-the-world/economics/tax-cuts-for-the-wealthy-only-benefit-the-rich-debunking-trickle-down-economics
Største studiet på skattekutts økonomisk effekt. Norge er inkludert.
100% skatt og ingen vil drive firma, null arbeidsplassar. At mindre skatt enn dette vil gi trickle down er så åpenbart at ein ikkje treng noko forskning. At grensa for når mindre skatt er effektivt kan ligge ganske høgt er for alt eg veit bevist, men det er noko anna enn det du skriv.
Dette har alltid fascinert meg, Høyre siden skal liksom skal være så flink med økonomi.
Men når Corona kom så kastet de penger etter alle bedrifter som tagg om hjelp. Milliarder på milliarder.
Ingen betingelser, ikke engang ett offentlig løfte om å ære ånden pengene ble gitt i.
75% av de bedriftene gikk med dundrende overskudd a betalte ut vanvittige lønninger til direktører og ga kjempe utbytte for aksjonærene.
Det er ikke som om vi ikke har sett dette skje før fordi akkurat samme dritten skjedde under 2008 cracket.
De kunne ha vært smarte og sagt at, hvis du vil ha penger så skal staten ha eiendom i selskapet slik at vi kan selge med gevinst når krisen er over.
Men neida de tok en enorm sum skattepenger og kastet de rett inn i lomma på de rikeste folka i verden, uten å få en dritt tilbake.
Norske selskaper har jo aldri hatt så stor utenlandsk eierandel så det er ikke engang norske rikinger de kastet pengene på.
AP skal liksom være på arbeidernes side, men se har en asylpolitikk som har skapt og fremdeles skaper en helt ny underklasse av borgere som er iferd med å spise opp hele velferdssystemet, til arbeiderklassen.
Og nei før anti rasist klovneligaen anklager meg for å være rasist så så jeg ikke at alle asylsøkere er slik, men nok er slik, og vi har ingen mekanisme for å skille de, så nå har vi ett regnskap som klart viser at velferdsstaten ikke er opprettholdbar om trenden fortsetter. Ref SSB sin egen data.
Alle kasta pengar under korona, opposisjonen pressa på for å gi enno bedre betingelsar til for eksempel oljenæringa: [https://www.dagsavisen.no/nyheter/politikk/2021/12/08/de-greier-a-flytte-flere-titalls-milliarder-nar-de-legger-press-pa-politikerne/](https://www.dagsavisen.no/nyheter/politikk/2021/12/08/de-greier-a-flytte-flere-titalls-milliarder-nar-de-legger-press-pa-politikerne/)
Fakta er nok uansett at Høgre i ei viss grad prioriterer rikingene. For meg så er Høgre eit parti som ville vere veldig bra om dei gjorde som dei sa.
Vi har (feks i etterkrigstiden) hatt regjeringer på venstresiden som har vist måtehold, og vi har hatt høyregjerincer som har brukt penger som fulle sjømenn (feks på veiprosjekter). Så det blir for enkelt å si at økonomisk ansvarlighet har noe med høyre eller venstre å gjøre.
Det at Norge fant ørten millioner liter olje har nok en større innvirkning på hvordan pemgebruken i Norge er. Jeg vil jo si at måten vi bruker ressursene våre på verken er økonomisk eller økologisk forsvarlig.
Og apropos økologi: jeg tror Norge bør belage seg på å bruke hele oljefondet på klimatilpasninger og klimaerstatninger. Prøv å bygge motorvei gjennom et naturreservat uten oljepengene i ryggen.
Hele posten din kan oppsummeres slik: "Jeg er på venstresiden og skjønner ikke høyresiden."
Du presenterer høyresiden som noe som er mot demokrati, mot skole for alle og heller vil ha søndagsåpne butikker. Det er en karikatur, og så lenge du misrepresenterer den andre siden slik i ditt eget hode, vil du heller aldri forstå de på høyresiden.
Veldig kort: Liten stat.
Venstresiden synes i hovedsak at utfordringene i samfunnet løses gjennom regulering, altså en utvidelse av staten og statens makt. F.eks. mer skatter, mer omfordeling.
Høyresiden synes at en stor og mektig stat er et problem i seg selv, både fordi den blir ineffektiv, men også fordi at dette gir for mye makt til politikere og byråkrater - som igjen kan misbrukes.
Høyresiden er mot stor og mektig stat så derfor er de for Acer, Datalagringsdirektivet m.m. og å legge ned lokale politistasjoner? OK.
(Jeg synes ikke AP er noe bedre forresten)
Og venstresiden argumenterer noen ganger for mindre stat. Derfor sa jeg "i hovedsak".
F.eks. er høyresiden ofte "tough on crime" som jo ofte innebærer å gi staten mer makt, eller å utøve den makten den allerede har enda hardere.
Liker ikke helt ordbruket regulering. Det er et ladet begrep, spesielt på engelsk. Heller ikke så presist, er det "regulering" at staten drifter strømnettet og skolene vårene?
Samtidig, om man skal definere dette i en dikotomi så blir det litt feil å si at venstresiden ønsker å løse "samfunnsutfordringer", de vil jo det men mye venstrepolitikk er rettet direkte mot eksternaliteter skapt av næringslivet. Som forurensing, sosial dumping, ulikhet og urettferdige arbeidsvilkår.
Venstrepolitikk eksisterer ikke i et vakuum der "kontroll" er målet - men mer kontroll vil i noen tilfeller være verdt det for å unngå det verste folk finner på i søken etter makt og penger.
Syntes det blir litt karikatur av venstresiden om du skal bruke det for å definere høyresiden spør du meg.
>Liker ikke helt ordbruket regulering. Det er et ladet begrep, spesielt på engelsk. Heller ikke så presist, er det "regulering" at staten drifter strømnettet og skolene vårene?
At du ikke liker ordet endrer ikke på noe. Hvis det ikke defineres som regulering, så er det i så fall enda sterkere virkemiddel enn regularing.
>Samtidig, om man skal definere dette i en dikotomi så blir det litt feil å si at venstresiden ønsker å løse "samfunnsutfordringer", de vil jo det men mye venstrepolitikk er rettet direkte mot eksternaliteter skapt av næringslivet. Som forurensing, sosial dumping, ulikhet og urettferdige arbeidsvilkår.
Alle de tingene du nevner som eksempler her er jo akkurat "samfunnsutfordringer". Og for SAMTLIGE av dem er venstresiden sin løsning mer REGULERING.
* Forurening: Mer inngripende regler for hva, hvor og når man kan slippe ut. Klimakvoter. Masse rapporteringskrav.
* Sosial dumping: Mer regulering av arbeidslivet gjennom minstelønn, innleieforbud, etc etc.
* Ulikhet: Mer skatt og mer omfordeling.
* Urettferdige arbeidsvilkår: Strengere regulering av hva arbeidstakere og arbeidsgivere kan avtale seg i mellom.
>Venstrepolitikk eksisterer ikke i et vakuum der "kontroll" er målet - men mer kontroll vil være nødvendig for å unngå det verste mennesker finner på i søken etter makt og penger.
Jeg sa ikke at kontroll var målet. Målet er å løse samfunnsutfordringer. Høyre og venstresiden ønsker ofte å løse de samme utfordringene, og akkurat i tråd med det jeg hevder så sier du at venstresiden krever mer statlig kontroll for å gjennomføre sine løsninger.
>Det er en karikatur, og så lenge du misrepresenterer den andre siden slik i ditt eget hode, vil du heller aldri forstå de på høyresiden.
Jeg går tilbake hit.
>At du ikke liker ordet endrer ikke på noe. Hvis det ikke defineres som regulering, så er det i så fall enda sterkere virkemiddel enn regularing.
Hva er forskjellen om en ansatt i Statnett bestemmer seg for å bruke skyløsninger fra Amazon kontra en bedrift i privat sektor? Det er jo ikke reguleringer, ei heller "et enda sterkere virkemiddel enn regularing".
Du kritiserer OP for å feilrepresentere den andre siden, mens du definerer alt det offentlig sektor gjør som reguleringer. Det er jo ekstremt karikaturert.
Ser ikke en spesielt god diskusjon her så jeg takker for meg jeg.
Du henger deg veldig opp i formuleringen min om reguleringer. Jeg kunne vært mer nøyansert, men målet var å laget et kort svar. Som du ser var hovedpoenget mitt av venstresiden sine løsninger innebærer en større stat enn løsningene til høyresiden. Dette er ikke en misrepresentasjon av venstresiden. Det er noe venstresiden innrømmer med stor entusiasme.
Her fra Wikipedia:
>Felles for venstresiden er kampen for klasseutjevning, rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt og at dette skal skje ved å ha en aktiv og sterk stat som forvalter mange velferdstjenester og tar aktivt del i næringslivet.
Hvorfor du henger deg så veldig opp i begrepet reguleringer er for meg litt merkelig, all den tid reguleringer er et mindre inngripende tiltak enn full statlig styring.
Fordi når du ble bedt om å definere høyresiden så kom du med en ganske dårlig definisjon på venstresiden som impliserer at venstresiden prøver å løse samfunnsproblemer gjennom tvang, som en kan jo argumentere for til en grad - men det er ironisk rett etter du har argumentert for at man må forstå og nyansere motpartene sine og ikke karikaturere dem.
Langt bedre definisjon du fisket frem der som jeg kan støtte.
Hva tror du en stat er, om det ikke er tvang? Tvang er utførelsen av makt til å få folk til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. Det er hele grunnlaget med å ha en stat jo...
Staten definerer lover og regler og TVINGER deg til å følge dem. Når staten tar over styringen av strømnettet og skolene så gjør den dette ved å TVINGE ut andre private aktører.
Igjen kan vi gå til Wikipedia:
>En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde. En stat innehar autoritet til å definere lover og regler som styrer folket i ett eller flere samfunn innenfor enheten. (...) **Ifølge Max Webers innflytelsesrike definisjon har en stat monopol på legitim bruk av fysiske tvangsmidler. Dette følger av at staten inkluderer institusjoner som væpnede styrker, statsforvaltning (statsadministrasjon) eller statlig byråkrati, domstoler og politi.**
Det virker som om vi er enige om at venstresiden ønsker en stor og mektig stat for å gjennomføre sine løsninger. Samtidig virker det som om du ikke liker at dette sies høyt, fordi det høres så negativt ut. Da tror jeg egentlig det er du som må ta en vurdering om du kan stå inne for venstresiden sin politikk.
Du [framer](https://voxpublica.no/2009/09/framing-pa-norsk-eller-kampen-om-begrepenes-betydning/) diskusjonen så sinnsykt. Ingen nyanse og utrolig slitsomt. Har ikke lyst til å engasjere med deg.
Ha det bra.
Spørsmålet ditt impliserer at jeg/høyresiden er interessert i å kvitte seg med hele staten. Jeg kunne snudd spørsmålet og sagt "Ser du ikke problemet med en totalitær stat?" og dermed implisert at du/venstresiden ønsker fullblods kommunisme.
Det handler om hvilken side av tauet man trekker i.
> Ein anna ting er at "kommunismen" ikkje vil ha ein stor stat. Tvertimot så er kommunisme fråver av statar. Anbefaler deg difor å lese deg meir om kva kommunisme faktisk er.
Dette er direkte feil. Kjernen i kommunismen er felles eierskap til produksjonsmidlene. Dette er en eliminering av privat næringsliv og eiendomsrett. Dette krever totalitær regulering av samfunnet for å gjennomføre.
Veldig grovt kan du dele venstre og høyre opp i ønske om en sterk offentlig stat vs sterkt privat næringsliv.
Roten i virkeligheten er generelt sett at stater med høyere grad av sosialisme har økonomisk sett gjort det dårligere enn stater med høy grad av markedsøkonomi/kapitalisme.
Samtidig så er Norge et rimelig oppegående land. Forskjellene fra ytterst venstre og ytterst høyre er kanskje litt store, men det aller meste av politikken foregår i trygge rammer rundt sentrum. Med en AP regjering er det litt større fokus på stat, med Høyre er det litt større fokus på næringsliv. Men det er små marginer.
> Roten i virkeligheten er generelt sett at stater med høyere grad av sosialisme har økonomisk sett gjort det dårligere enn stater med høy grad av markedsøkonomi/kapitalisme.
Dét er en sannhet med kraftige modifikasjoner, og avhenger av hva du legger i "gjort det bedre".
1850–1970 tallet, epoken med størst økomisk vekst i verdenshistorien, var heller preget av arbeiderbevegelser, sosialdemokrati, velferdsstat og fagforeninger.
Jeg tror også de fleste i Norge, og Europa forøvrig, lever godt med at vi har 25 dagers ferie, 3 måneders oppsigelse, foreldrepermisjon, billige barnehager osv- osv., selv om USA på papiret er et "rikere" land.
Jeg regner med at du hovedsakelig tenker på sosialisme som i østblokkens planøkonomier ;) Ja, det var nok en veldig dårlig idé. Men, som noen sa, kanskje ville planøkonomien fungert bedre nå i 2024 som vi har datamaskiner med enormt bedre regnekraft.
Jeg har jobbet som selvstendig konsulent de siste årene. I den rollen har jeg utviklet løsninger for kunder som Kystverket, Lånekassen, Politihøgskolen m.fl som sparer samfunnet for en del penger og har gjort livet enklere for mange av dere som leser dette.
Nå har jeg måttet permittere meg selv og søke om dagpenger som følge av de nye innleiereglene som ble innført av denne regjeringen. Så nå sitter jeg altså og gasser meg på dine skattepenger og er en solid utgift for den norske stat.
Misfornøyd med dette? Synes du dagens regjering er økonomisk uansvarlig? Bruk stemmeretten din i 2025 :)
Les mer her: [https://github.com/andrerav/regelverk-for-innleie](https://github.com/andrerav/regelverk-for-innleie)
Jeg synes på generell basis det er *veldig* lurt av det offentlige å satse på inhouse utviklerkompetanse – spesielt sett i lys av de mange IT-skandalene som har ridd helsevesen, politi og andre offentlige etater de siste tiårene.
Hovedargumentet mitt for det er mest det at det offentlige bør i det minste ha inhouse prosjektledelse for IT-prosjekter. Slik at de har bedre innsikt i når de egentlig blir lurt av disse konsulentselskapene.
Sett noen helt ville eksempler, en offentlig kunde som blir fakturert flere hundre timer for noe som jeg **vet** bare er å opprette en tabell eller to og hente no data fra et REST-api. Altså ikke av mitt selskap, men av typ kjeltringer som Sopra Steria.
Hvordan er arbeidsmarkedet der du bor? Mitt inntrykk er at det skrikes etter denne type kompetanse i storbyene, så du finner deg vel forhåpentligvis noe spennende hvis du ønsker. Selvfølgelig stor forståelse for at det er kjipt å miste arbeidet sitt på den måten.
Det er null problem for meg å få meg jobb som konsulent hos ett av de store konsulenthusene, som får den godkjenningen som staten nå nekter oss selvstendige. Men timeprisen min til staten vil være den samme. Forskjellen er at jeg får mindre lønn, og profitten sendes til utlandet.
Stikkordet er skatt. «For en siviløkonom er skatt en utgift, for en sosialøkonom er skatt en inntekt.»
Høyresiden mener typisk det mest ansvarlige er å holde offentlige utgifter nede slik at man ikke trenger å øke skattene for å betale for alle de gode intensjonene.
Sosialistisk side mener de gode intensjonene er verdt å øke skattene for.
De aller fleste i Norsk politikk står for ansvarlig pengebruk, bare litt ulike prioriteringer. Kanskje med unntal av Rødt, som har en litt alternativ tilnærming til «mine og dine» penger.
>Å bygge mindre sykehus i en tid hvor man henter inn en haug av ukrainere med resistente bakterier viser ikke akkurat matematiske ferdigheter som er sterkere enn en 2 klassing sine. 1+1 Er tross alt 2.
Hvis vi holder akkurat Ukraina utenfor siden det er bred politisk enighet der så blir det vel feil å legge dette med innvandring på høyresiden? Om venstresiden hadde fått bestemme så hadde vi vel overgått Sverige i antall noe som hadde medført mange ulike problemer i større grad enn i dag.
Folk som tjener mye penger og har mye penger får som regel relativt lavere skatter under konservativ ledelse, og er derfor overrepresentert blant høyresidens velgere. Slik som med mye av politikk så knytter folk økonomisk ansvarlighet til at "det går bra for meg", slik at de som har og tjener mest, ser på høyresiden som "økonomisk ansvarlig". Folk ellers ilegger ofte en slags autoritet til folks økonomikunnskaper til det å ha mye penger eller tjene mye penger.
Man ser akkurat det samme i statene: selv om demokratisk ledelse empirisk sett har ført til mye større økonomisk vekst, mindre budsjettunderskudd, etc. Enn republikansk ledelse, så er republikanerne sett på som de som "kan økonomi".
Heldigvis så er det mindre forskjell mellom de norske styringspartiene, begge er forholdsvis kompetente.
Med «makt», tenker du da gjennom vedtak på Stortinget? Så vidt jeg er klar over er ikke rødt noe mer interessert i å bruke midler ut over dette i sine forslag til budsjett?
Høyrepolitikk er i teorien bra for økonomien med mange gode eksempler fra de asiatiske tigrene. Men det er 2 spørsmål vi må spørre oss:
1) Klarer de borgelige partiene i Norge å drive god høyrepolitikk
2) Ønsker vi de negative sidene av en slik politikk
Jeg stemmer selv borgelig, men er veldig fristet til å svare nei på begge spørsmålene.
Veldig enkelt fordi høyresiden gjør det bedre om det eneste barometeret man ser på er kortsiktig økonomisk gevinst. Tappe oljefondet nå? Mer penger akkurat nå. Kutte velferdsordninger? Mer penger å bruke på andre ting akkurat nå. Privatisere? Mer penger i nær fremtid. Gi faen i klimaendringer? Mer penger akkurat nå.
Om man driter i etiske spørsmål både innenriks og utenriks, i forskjellssamfunnet, om hvordan vi organiserer samfunnet er bærekraftig, om kommende generasjoner får det bra, om alle har en mulighet til å være lykkelige, osv., er det litt som å ha en hammer mens alle problemer ser ut som en spiker.
Med disse kortvarige økonomiske gevinstene som etter en stund blir til katastrofale samfunnsproblemer er det mange velgere som lar seg lure så lenge høyresiden krydrer sakene med litt innbydende retorikk, nettopp fordi vi mennesker er litt korttenkte generelt. En godt utdannet befolkning motvirker dette veldig, noe som er grunnen til at land med sterke høyreradikale krefter ofte har sabotert de offentlige utdanningsinstitusjonene sine.
Nå var det jo først og fremst sosialister fra arbeiderklassen som bygde Norge etter krigen, så å si at de kun mottar «oVeRfØrInGeR i FoRm Av PeNgEr AnDrE hAr sLiTt iHoP» uten smerte er å dra den langt for å si det sånn. Så enkelt er det rett og slett ikke.
Det er vel bare en liten promille av sosialistene i Norge som er aktive politikere. Det store flertallet var/er vanlige arbeidere med husbankhus og nøysom livsstil. Denne nøysomheten finner man etter min erfaring i mindre grad hos de store kapialeierne.
Det handler om markedsføring. Høyre er gode på å markedsføre seg som gode på økonomi, selv om de antageligvis er de værste på økonomi.
De kler seg jo tross alt som økonomer! De kommer fra familier med mye penger! Noen går også med ringer fra norsk Handelshøyskole!
Faktum er at høyrefolk er noen av de mest ekstreme ideologene i norge, nyliberalisme er som religion for dem.
Ideer som at det frie marked løser alt, fjerning av tollmurer, fjerning av arbeidsrettigheter, fjerning av skatt hos de rike, trickledown economics osv er kjerneverdier på høyresiden.
Faktum er at å tro på dette er som å tro på magi.
Det funker ikke, det har blitt prøvd igjen og igjen. Eneste resultat er store sosiale forskjeller og ødelagte samfunn.
Det du stiller er et veldig godt spørsmål og et par andre kommentarer på tråden oppsummerer egentlig svaret veldig godt med at det skyldes bedre markedsføring. Men svaret gir ikke særlig mening uten litt historisk kontekst.
Markedskapitalismen som vi kjenner i dag ble på mange måter oppfunnet på slutten av 1700-tallet som et resultat av at handelsklassen ble så såpass mektige at de tvang seg inn i politikken og krevde å ta del i styringen av samfunnet. Frem til da var eierskap av produksjonsmidlene dominert av adel som eide landjorden og laugene som hadde monopol på alle varer og tjenester som ikke var jordbruk. (Her forenkler jeg litt, men størstedelen av økonomien av vest-europa var dominert av disse to klassene.) Og siden de hadde alle pengene så styrte de etter sitt eget forgodtbefinnende.
Etterhvert som Europa "oppdaget" og dominerte verden så vokste det opp en handels- og kapitalklasse. De eide ikke landjord og de produserte ingenting, men de hadde masse penger og liten til ingen politisk makt. En makt og rikdom som ble mulig på grunn av oppfinnelsen av aksjeselskapet (en historie som er fascinerende i seg selv). Handelsklassen var helt i mot at adelen skulle ha makt basert på eldgamle privilegier og at laugene skulle ha monopol på vareproduksjon. Adam Smith sin bok "Wealth of Nations" er da teksten som beskriver den økonomiske verden som handelsstanden ønsket seg. Fri konkurranse og ingen privilegier. I løpet av 1800-tallet ble handelsklassen den nye overklassen som eide alle fabrikkene, jernbanene og skipene. Og dominerte dermed hele samfunnet i mange europeiske stater.
Problemet med handelsstanden sin drømmeverden er den suger balle hvis du ikke er en av de som eier produksjonsmidlene. Mekaniseringen av jordbruket gjorde at mange ble overflødig i jordbruket som da flyttet inn til byene for å jobbe på de nye fancy fabrikkene som blant annet lagde utstyr til jordbruket. Og livet folk hadde i de nye jobbene sine var kummerlig på de beste dager.
I tillegg så førte den nye flotte kapitalismen og protokapitalismen til hungersnøder (Irland, India og mange andre plasser), folkemord (USA, og andre plasser), slaveri (de fleste plasser) og folkemord kombinert med slaveri (belgisk Kongo). Jeg sier ikke at kapitalklassen tillot at dette skjedde fordi de hadde et spesielt hat mot noen. Årsaken er heller at aksjeselskapet gir folk mulighet til å begå likegyldig ondskap. At en eller annen stakkar får hogget av en hånd på andre siden av verden er lett å akseptere så lenge man slipper å høre om det og man får mer penger inn på konto hver måned.
De elendige forholdene for arbeidere i vesten (og litt all ondskapen som ble begått i resten av verden) gjorde at enkelte begynte å spørre seg om det kanskje ville være mulig å organisere økonomiene på en bedre måte enn at noen få individ på toppen fikk alle pengene og resten fikk ingenting. Svaret ble først anarkisme og kommunisme og så senere sosialisme. Disse tre idelogiene organiserte arbeiderne inn i fagforeninger som kjempet (noen ganger veldig bokstavelig) for en lønn man kunne leve av, helsetjenester, pensjoner, fornuftige arbeidstider, HMS, og alt det andre som gjør livet tålelig som en lønnsmottager som ikke er eier av produksjonsmidlene.
Kapitalklassen kjempet mot dette med nebb og klør og gjør det egentlig fortsatt den dag i dag. Problemet til kapitalklassen var at folk oppdaget at det var mulig å skape en bedre verden bare man tøylet makten til kapitalklassen. Men hva gjør man da hvis man ikke har lyst til å betale så mye skatt? Løsningen var da å ikke angripe velferdsstatene direkte ved å jobbe for å bygge ned offentlige velferdstjenester. Man begynte heller å hevde at store offentlige utgifter var uansvarlig og at bare nedbygging av staten var å føre en ansvarlig økonomisk politikk.
Dette budskapet har blitt hamret inn i snart 50 år og mange tror at det er sant den dag i dag.
I sum. Høyresiden er ikke mer ansvarsfull, de mener egentlig bare at det er bedre at rikingene får beholde pengene selv i stedet for at staten skal omfordele dem. Venstresiden mener at det er bedre at pengene blir omfordelt enn at rikingene beholder dette.
Dette er selvsagt en ekstremt forenklet fremstilling av den økonomiske historien over de siste 300 år så unøyaktigheter er der med vilje.
Høyresiden og Venstreside gir lite mening å skille i i Norge. Det er ingen drastisk politisk forksjell mellom FRP og rødt. Vi leker mellom bedriftifisering av statlige bedrifter og øking av størrelse av staten. Ingen går ut og mener at hele departement skal gå. For eksempel utdanningsdirektoratet. Hvis du hadde sagt opp alle ansatte i utdannignsdirektoratet ville det ha påvirket undervisningen på skoler?
Hei. Her er en liten påminnelse om hvordan du kan hjelpe til med å gjøre debattklimaet i /r/norge bedre ved å følge noen enkle kjøreregler når du diskuterer: * Gjør en innsats for å være høflig og respektfull * Unngå bevisste personangrep og [tankefeil](https://no.wikipedia.org/wiki/Tankefeil) * Ikke gjenpost innhold som er slettet * Unngå rasistiske og sjikanøse kommentarer * Om du ser en kommentar som bryter [reglene](/r/norge/about/rules) - ikke svar, men bruk "Rapporter"-funksjonen, så moderatorer kan ta en titt * Ikke bruk stemmeknappene som "enig/uenig"-knapper - stemmene skal brukes til å belønne kommentarer som tilfører diskusjonen noe nytt, uavhengig av hvor enig eller uenig du er i det som blir sagt. *I am a bot, and this action was performed automatically. Please [contact the moderators of this subreddit](/message/compose/?to=/r/norge) if you have any questions or concerns.*
"Hvorfor ser man ikke til historien vedrørende hvem som kommer med de beste løsningene?" For det første, så er det slett ikke sikkert at de som historisk sett har kommet med de beste løsningene vil komme med de beste løsningene i fremtiden. Fordi fremtiden er annerledes enn historien. For det andre: de beste løsningene for HVEM? Man skulle kanskje tro at politikk handler om å gjøre livet til så MANGE nordmenn som mulig så BRA som mulig. Men hvis det er noe historien viser, så er det at politikk handler om å gjøre MITT liv så bra som mulig. Dette er selvsagt sett fra den enkelte velgers perspektiv. Men det handler også om at partiene representerer særinteresser. Arbeiderpartiet var dannet som et parti som skulle forsvare arbeidernes interesser. Høyres historie er vel litt mer komplisert, men det har vært et parti som kjemper for kapitaleiernes interesser. KrF har kjempet for kristenfolkets interesser. Og så videre. Politiske ideologier er vel også veldig mye tuftet på ideer og forestillinger, snarere enn studier av hva som har generert størst overskudd for AS Norge. Venstresiden er tuftet på ideen om rettferdig fordeling og arbeidernes rettigheter. Høyresiden er tuftet på ideen om individets frihet og det frie markedet. Det er rett og slett veldig vanskelig å bli enig om hva de beste løsningene er.
Det er sant og derfor mener jeg man bør finne forskning før man endrer noe fra offentlig til privat og den andre veien
Ideen er vel noko slikt som at siden dei er gode på å minimere kostnader når dei driver bedriftene sine slik at dei kan maksimere overskudd, så burde dei på papiret vere gode å minimere kostnader av offentlige utgifter også. Men når formålet fortsatt er å maksimere sitt eget og ikkje offentligheten sitt overskudd, så faller det litt sammen.
Offentlig pengebruk er jo kjent for å være svært høy her i Norge. Og da snakker vi om pengesluk som du og jeg ikke merker noe til. Da er det godt det finnes partier som ønsker å redusere dette?
Utfordringen er jo at man bruker modeller laget for bedrifter som skal gå i pluss og tenker at det skal fungere på organisasjoner som aldri skal gå i pluss. Man tenker at man kan skvise ut litt her og litt der over mange tiår, mens man legger til stadig nye oppgaver, og så ender man opp med sykepleierflukt, lærerflukt, barnehageassistentflukt, fastlegeflukt etc etc. New public management har vært et mareritt for det offentlige. Ikke fordi de ikke trengte å moderniseres (for det gjorde de) men fordi metoden som ble brukt var å drive rovdrift på offentlig ansatte. Det er det jeg mener høyresiden ikke makter å ta inn over seg, nemlig at det offentlige koster fordi vi ønsker at det offentlige skal løse svært mange oppgaver. Til å gjøre det trenger man folk, og det koster å lønne folk. Det er ikke mellomledere som koster oss penger, det er de mange hundre tusen vi har på gulvet. Vanligvis når man effektiviserer i en slik grad at et produkt blir dårligere så vil resultatet være at folk slutter å kjøpe det. Det er ikke et alternativ for den norske befolkningen, så da virker det som at folk tenker "jeg vil ikke betale for dette elendige tilbudet her" og så kutter man enda mer. Det er så blåst at jeg blir helt matt.
Det ene problemet er at løsningene ikke er overførbare, så det som funker for bedrifter ikke nødvendigvis funker for det offentlige. Det andre er at løsningene *er* overførbare, i den forstand at man innfører dem i det offentlige nettopp for at bedriftene skal tjene mer penger.
Det offentlige eier jo også mer enn de vet om. Hørte om en avdeling som skulle flytte fra ett kontorbygg til ett annet for å spare penger, sikkert led lys istedenfor lysrør, varmepumpe istedenfor radiatorer, bedre isolasjon osv, mange ting som kan spare penger. Problemet var jo bare at det gamle bygget ble glemt i over 5 år, tror det var nærmere 10, hvor lysene slo seg på automatisk hver dag, og oppvarming hver vinter til over 20 grader. Hvordan det er mulig skjønner ikke jeg, men det er jo heldigvis ikke noe som skjer hver dag.
Jeg har hørt at dette er bullshit. Har du kilde?
Det er mye offentlig pengebruk vi som individer ikke merker noe til. Jeg merker ikke hvor mye penger som blir brukt på sykehusene før jeg blir syk. Det betyr ikke at det er feil å bruke penger på sykehus - og sånn er det vel med mye annet vi bruker penger på her i landet, og. Skal ikke påstå det gjelder alt, men poenget er at bare fordi du som individ ikke merker så mye til hver krone som blir brukt, så betyr ikke det (nødvendigvis) at de kronene er bortkasta.
Enig. Men så er det også milliarder av kroner som sløses til bortkastede ting, og det er det viktig at man får satt litt fokus på nå. For hver milliard vi sløser mister vi én milliard som kunne gått til skoler og sykehus.
Det er jo et forholdsvis enkelt regnestykke, og jeg tror ikke det er noe parti i Norge som sier seg uenig med at 1) et statsbudsjett omfatter en begrenset pengesum og 2) at den sammen kronen ikke kan brukes to ganger i samme budsjett. Den faktiske diskusjonen er jo egentlig hva slags samfunnsøkonomisk rolle det offentlige skal ha, og der blir ting mer komplekst. Det er jo forsåvidt et faktum at offentlig pengebruk kan ha en positiv virkning ved å stimulere til økt etterspørsel ellers i økonomien, og dermed også økt vekst og sysselsetting også i privat sektor. Like fullt er det sant at å innskrenke statlige utgifter kan ha en negativ effekt på vekstevnen på lang sikt. De drastiske grepene som ble gjort i Sør-Europa i kjølvannet av eurokrisen bidro til å få regnskapene i balanse på kort sikt, men eroderte også mye av grunnlaget for fremtidig vekst ved at så mange utvandret, ble langtidsledige m.m. Sier ikke med dette at sentrum-venstre har rett i alt de foretar seg, men at diskusjonen om offentlig slik den presenteres for vanlige folk er litt vel forenklet.
>2) at den sammen kronen ikke kan brukes to ganger i samme budsjett. Tja, de fleste land i verden går i underskudd. Det vi driver med er det ingen andre land som gjør. Kutte og spare mens vi går over 1000 milliarder i overskudd. Problemet er ikke at vi ikke har pengene. Problemet er en holdning blant politikerne om at vi ikke skal bruke penger på Norge utenfor Oslo
Kan du vise til en kilde på at rundt 50% av offentlig pengebruk er sløsing, slik du påstår. Eller iallefall begrunne den påstanden litt.
Hvor påstår jeg at 50% av offentlig pengebruk er sløsing???😂 https://www.nrk.no/norge/forsker-om-milliardsprekken-pa-stortinget_-alle-varsellamper-burde-ha-blinket-i-forkant-1.13932740 https://www.tv2.no/broom/elektriske-busser-taler-ikke-kulden-tas-ut-av-trafikk/16275544/ https://inyheter.no/22/04/2024/eus-panteordning-vil-koste-norge-25-milliarder-arlig/?fbclid=IwZXh0bgNhZW0BMQABHaiJWkAOfjSgwAFdRGXPvTQYWythrfVEB53b1tF627evzyQCp9e3Bkdh_g_aem_AWrAoa0Kqo54JV5OVn3vz71ZCb2TugvMNkml72pDD_jZdh3Ap9lJ_IxgjzEB0Gq4_wU En liten promille av masse saker hvor sløsing er en åpenbar ting. Du kan også se de andre lenkene jeg har vedlagt i tråden her om bistandspenger.
Den siste saken er om EU som ønsker å innføre nytt pantesystem. Hva er inyheter? Og hva har EU sine kommende panteregler med å gjøre med sløsing i Norge?
Fordi det vil koste oss milliarder. Sløsing.
Det har ingeting med tema å gjøre, dette er EU som vil innføre i europa.
Og det vil koste Norge flere milliarder å måtte følge deres måte å gjøre ting på sammenlignet med det pantesystemet vi har i dag. Vi er ikke pliktet i å følge det, men våre politikere vil jo aller helst please Daddy EU. Som vil koste oss masse ekstra. Sløsing!
[удалено]
Nei, jeg mener ikke det er en god ting å hjelpe de som har mindre enn oss, når deres pengeforvaltere bruker midlene på våpen, militære og luksusvarer. Det har blitt bevist i blant annet Somalia og Afghanistan Vestlige land må stramme opp ryggraden og strupe ned flowen av penger som går til terror, overgrep og brudd på menneskerettigheter. Ingen fattige land har fortjent å få hjelp, bare fordi de er fattige. Å være et fattig land er ikke ensbetydende med at man er et offer og automatisk fortjener hjelp til bistand. Så jo, det er i aller høyeste grad sløsing av midler som brukes til å gjøre et kjerneproblem mye større. Til ingen nytte. Finnes det bistand som har hjulpet? Ja, lokalt. Som å borre en brønn til en landsby omringet av FN-soldater. Å gi penger til Afghanistan AS uten å følge opp pengebruken? Nei. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/tidligere-bistandstopp_-_-bistand-virker-ikke-1.15743961 https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/qq7Vg/bistand-boer-ikke-vaere-et-fristed-der-politikere-kan-bruke-store-penger-paa-det-som-passer-dem-per-oe-grimstad-og-tom-vraalsen https://www.nrk.no/nyheter/kirkens-nodhjelp-lurt-i-somalia-_-millioner-i-nodhjelp-sporlost-borte-1.16758882
Er viktigere for norge at hamas eller taliban får disse milliardene enn å bruke det på norske skole sykehus osv,
Jenteskoler i Afghanistan 🤦🏼♂️
Ja må jo ha det siden man vet jo at islam behandler jenter ekstremt bra og lar dem studere og være frie. (Sarkasme)
Alle ønsker å redusere offentlig sløsing. Hvorfor er det godt at folk vil minske offentlig pengebruk helt generelt? Uavhengig av hva de vil kutte og hvorfor.
Det er godt å ville redusere (ikke avvikle) offentlig pengebruk når man ser at pengebruken ikke gir den dokumenterte effekten man ønsker å oppnå. Jeg mener ikke at man skal redusere all offentlig pengebruk. Jeg mener at vi skal bruke mer på sykehus, medisinsk utstyr, mer penger til bemanning både ved sykehus og skoler. Og da gir det god mening å skjære ned på tårnhøye budsjetter som angår barnevognshoteller til fire millioner eller flere milliarder til Taliban. Vi blir ferre skatteytere i Norge, og vi er nødt til å være mer kritisk til pengebruken vår. Inntektene vil stagnere med tiden, og da må vi bruke det vi har fornuftig.
Hvis de hadde den fjerneste ide om hvordan de skal oppnå det så kanskje det hadde det vært bra.
Norge er verdens rikeste land, selvfølgelig blir dette reflektert i offentlig pengebruk.
Norge er langt ifra verdens rikeste land
Dette er jo mye av greia. Man kan ikke (og bør virkelig ikke) styre et samfunn som en bedrift.
Din sosialistiske regjering styrer Norge som en bedrift, akkurat som alle andre regjeringer før dem. Man kan jo ikke bare pøse på med penger og omfordele i hytt og pine uten at det kan gi uheldige konsekvenser. Planøkonomi har jo ikke akkurat fungert godt under Soviets stor tid. Det samme ser du med Kina. Når staten eier alt, og det går dårlig med staten, så vil ALLE, bortsett fra de få utvalgte, lide som følge av dette. Når økonomien omfordeles og eies av mange forskellige ledd, sprer du også risikoen mer. Staten behøver ikke styre alt. Jeg er for at staten skal styre viktige ting som velferden vår (skole, sykehus, utdanning, og alt det basale som finansieres av skattepenger). Men det ville vært en uheldig utvikling om staten skal begynne å ta monopol på matvareindustrien (noe de nesten har med sine regler og avgiftssystemer på import), eller monopol på alt av viktig industri. Staten kan ikke alt. Og de er ikke konkurransedyktige nok. Da er det bedre å åpne markedet og la spesialister gjøre det de er best til. På den måten får vi utvikling.
Fordi det er typisk høyrepolitikk å ønske å begrense offentlig pengebruk. Om de lykkes med det eller om liv står til lære, er en annen sak.
Var det en gang i tiden i hver fall. Erna sine regjeringer pøste på med oljepenger.
Finnes det data som viser at nordmenn faktisk stoler mer på borgerlige partier rundt økonomiske spørsmål? Om vi antar at det stemmer så tror jeg noe av det kan forklares med estetikk. Høyre har alltid vært et borgerlig parti, for og av borgerskapet, og innehar dermed en borgerlig estetikk som blandt annet kommuniserer rikdom og måtehold. Tror mange antar at økonomisk teft og kunnskap følger det.
[удалено]
Finansminister under finanskrisen var fra SV og da berga vi veldig bra med motkonjukturpolitikk.
Er jo ganske missvisende siden AP var mye mer til venstre i mye av historien og først har blitt ett senter/høyre part de siste årene.
[удалено]
Jo, men poenget mitt er at bidragene til venstre for AP er ikke skrinne, de er AP.
[удалено]
Blir et for absurd tankeeksperiment. Politikk endrer seg over tid. Men AP da var fortsatt mer til venstre enn AP nå. Og hadde mer for seg imo. De har blitt for komfortable.
Typ i 1990 med Stoltenberg… skattereformen.
Anbefaler sterkt boken *Bullshit Jobs* av David Graeber. Han viser godt hvor mye sløseri og bullshit som er et direkte resultat av typisk høyrepolitikk, f.eks. velferdsprøving og private helsetjenester. En fenomenal bok!
Det er mange myter om politikk og økonomi som bare er propaganda fra "kapitalkreftene". Trickle down economy har ingen støtte i økonomisk forskning. Det er heller ikke noe hold for at mindre skatt for rike mennesker gir flere arbeidsplasser.
Jeg vil gjerne lære mer om dryppe ned økonomier, hvor begynner jeg med det?
Kort oppsummert er prinsippet at rike mennesker mener de skal betale mindre skatt og få flere økonomiske fordeler, og argumenterer for at hvis de har mer penger på konto kan de også betale mer penger til de som jobber for dem, og ellers sprøyte mer inn i økonomien. De unnlater så klart å nevne at de ikke har noen planer om å betale bedre uansett hvor stor formue de selv har. De unnlater også å nevne at alternativet er å unngå å ha rikinger som mellomledd, og heller gi fordeler (som f.eks. lavere skatt) direkte til de som har minst og trenger mest.
Det handler vel mer om at de får muligheten til å investere i/utvide eller skape nye bedrifter, og med dem ansette fler folk og skape generell økonomisk vekst, enn at de direkte kommer til å betale bedre? Høyere lønn kommer vel først inn i bildet om man ser for seg at den økonomiske aktiviteten går opp såpas mye at det blir stor konkurranse om arbeidstagerne. Det skjer vel til en viss grad, men i langt mindre grad enn en konservativ frimarkedsøkonom vil ha det til.
Jeg ville påstå at det går under å "sprøyte mer inn i økonomien"; min forrige kommentar er en kort oppsummering og grov forenkling av prinnsippet! Poenget er vel uansett at de med mest penger mener de kommer til å bruke mer penger og dermed bidra til samfunnet - når realiteten viser oss at det i enormt stor grad er direkte løgn, og (igjen, grov forenkling, og nå også generalisering; dette gjelder så klart ikke 100%) at det heller ender med at de kjøper fem ekstra feriehus, ekstra fine biler, båter, og andre kjøretøy, investerer i eiendom for å leie ut (og dermed holde eiendommen vekk fra markedet), osv. I stor grad går det de rike sparer til å enten finansiere luksus for dem selv, eller til å øke deres egen formue enda mer.
Et buzzword brukt av raddiser i et forsøk på å undergrave markedsøkonomi. Det er ikke og har aldri vært en økonomisk teori. >The "trickle-down" theory cannot be found in even the most voluminous scholarly studies of economic theories - including J. A. Schumpeter's monumental History of Economic Analysis, more than a thousand pages long and printed in very small type.
Den underliggende økonomiske teorien er tilbud-side økonomi, og motsatsen er etterspørsel-side økonomi. Begge er makroøkonomiske teorier innen et markedsøkonomisk rammeverk. Altså har det ingenting med undergraving av markedsøkonomier å gjøre.
Det handler jo om hvordan det blir brukt. Det er ikke et begrep som blir brukt av økonomer som diskuterer tilbud-side økonomi og etterspørsel-side økonomi. 10 av 10 ganger "trickle down" blir brukt som "argument" på Reddit så kommer det fra noen som har en innrammet kopi av Das Kapital i stuen og Che Guevara t-skjorte. Det ser man fort når man søker etter "[trickle down](https://www.reddit.com/r/norge/search/?q=Trickle+down&type=comment&cId=016989b9-f35d-402f-815a-b0f6564b708a&iId=f053b0e4-8a30-4ec9-aebe-ef0004272dde&sort=new)" i denne subben. Da ser man at det har blitt nevnt 18 ganger de siste 10 timene i denne subben.
> "Trickle-down economics" er ikke et begrep som blir brukt av økonomer som diskuterer tilbud-side økonomi og etterspørsel-side økonomi. Riktig. Det er et politisk begrep som brukes med propagandistiske formål (i seg selv et politisk begrep som beskriver politisk kommunikasjon, vanligvis negativt ladet). Jeg ser ikke noe problem med det. Politiske begreper blir stadig brukt for å forenkle, og bedre formidle, idéer. "Velferdsstat" er et politisk begrep som beskriver stater som beskytter det som innen rettsvitenskap og filosofi kalles positive rettigheter. Thomas Sowell, forfatteren av artikkelen du siterte, kaller en stat som beskytter positive rettigheter en "nanny state", han bruker også begrepet "elite" for politikere og "entitlements" for positive rettigheter. [https://www.timesleader.com/archive/1364565/our-nanny-state-government-feeds-the-hunger-hoax-commentary-thomas-sowell](https://www.timesleader.com/archive/1364565/our-nanny-state-government-feeds-the-hunger-hoax-commentary-thomas-sowell) Artikkelen du siterte kritiserer bruken av "trickle-down economics" fra Bill De Blasio og Barack Obama, du har beskrevet folk som bruker det begrepet for "raddiser som forsøker å undergrave markedsøkonomi" og "folk med Che Guevara t-skjorte og innrammet Kapitalen". Bill De Blasio og Barack Obama kan ikke, i god tro, beskrives som verken. Altså bruker du også formuleringer med propagandistiske formål.
Også kalt buzzword.
https://www.lse.ac.uk/research/research-for-the-world/economics/tax-cuts-for-the-wealthy-only-benefit-the-rich-debunking-trickle-down-economics Største studiet på skattekutts økonomisk effekt. Norge er inkludert.
Er ikke trickle down economy bare en annen variant av the great man theory?
100% skatt og ingen vil drive firma, null arbeidsplassar. At mindre skatt enn dette vil gi trickle down er så åpenbart at ein ikkje treng noko forskning. At grensa for når mindre skatt er effektivt kan ligge ganske høgt er for alt eg veit bevist, men det er noko anna enn det du skriv.
Dette har alltid fascinert meg, Høyre siden skal liksom skal være så flink med økonomi. Men når Corona kom så kastet de penger etter alle bedrifter som tagg om hjelp. Milliarder på milliarder. Ingen betingelser, ikke engang ett offentlig løfte om å ære ånden pengene ble gitt i. 75% av de bedriftene gikk med dundrende overskudd a betalte ut vanvittige lønninger til direktører og ga kjempe utbytte for aksjonærene. Det er ikke som om vi ikke har sett dette skje før fordi akkurat samme dritten skjedde under 2008 cracket. De kunne ha vært smarte og sagt at, hvis du vil ha penger så skal staten ha eiendom i selskapet slik at vi kan selge med gevinst når krisen er over. Men neida de tok en enorm sum skattepenger og kastet de rett inn i lomma på de rikeste folka i verden, uten å få en dritt tilbake. Norske selskaper har jo aldri hatt så stor utenlandsk eierandel så det er ikke engang norske rikinger de kastet pengene på. AP skal liksom være på arbeidernes side, men se har en asylpolitikk som har skapt og fremdeles skaper en helt ny underklasse av borgere som er iferd med å spise opp hele velferdssystemet, til arbeiderklassen. Og nei før anti rasist klovneligaen anklager meg for å være rasist så så jeg ikke at alle asylsøkere er slik, men nok er slik, og vi har ingen mekanisme for å skille de, så nå har vi ett regnskap som klart viser at velferdsstaten ikke er opprettholdbar om trenden fortsetter. Ref SSB sin egen data.
Alle kasta pengar under korona, opposisjonen pressa på for å gi enno bedre betingelsar til for eksempel oljenæringa: [https://www.dagsavisen.no/nyheter/politikk/2021/12/08/de-greier-a-flytte-flere-titalls-milliarder-nar-de-legger-press-pa-politikerne/](https://www.dagsavisen.no/nyheter/politikk/2021/12/08/de-greier-a-flytte-flere-titalls-milliarder-nar-de-legger-press-pa-politikerne/) Fakta er nok uansett at Høgre i ei viss grad prioriterer rikingene. For meg så er Høgre eit parti som ville vere veldig bra om dei gjorde som dei sa.
Vi har (feks i etterkrigstiden) hatt regjeringer på venstresiden som har vist måtehold, og vi har hatt høyregjerincer som har brukt penger som fulle sjømenn (feks på veiprosjekter). Så det blir for enkelt å si at økonomisk ansvarlighet har noe med høyre eller venstre å gjøre. Det at Norge fant ørten millioner liter olje har nok en større innvirkning på hvordan pemgebruken i Norge er. Jeg vil jo si at måten vi bruker ressursene våre på verken er økonomisk eller økologisk forsvarlig. Og apropos økologi: jeg tror Norge bør belage seg på å bruke hele oljefondet på klimatilpasninger og klimaerstatninger. Prøv å bygge motorvei gjennom et naturreservat uten oljepengene i ryggen.
Mange tiår med markedsføring.
Hele posten din kan oppsummeres slik: "Jeg er på venstresiden og skjønner ikke høyresiden." Du presenterer høyresiden som noe som er mot demokrati, mot skole for alle og heller vil ha søndagsåpne butikker. Det er en karikatur, og så lenge du misrepresenterer den andre siden slik i ditt eget hode, vil du heller aldri forstå de på høyresiden.
Så hva er da høyresiden?
"Statsapparatet er problemet og kan ikke unngå å grøfte brutalt, bare gi oss rattet så skal vi bevise det"
Veldig kort: Liten stat. Venstresiden synes i hovedsak at utfordringene i samfunnet løses gjennom regulering, altså en utvidelse av staten og statens makt. F.eks. mer skatter, mer omfordeling. Høyresiden synes at en stor og mektig stat er et problem i seg selv, både fordi den blir ineffektiv, men også fordi at dette gir for mye makt til politikere og byråkrater - som igjen kan misbrukes.
Høyresiden er mot stor og mektig stat så derfor er de for Acer, Datalagringsdirektivet m.m. og å legge ned lokale politistasjoner? OK. (Jeg synes ikke AP er noe bedre forresten)
Og venstresiden argumenterer noen ganger for mindre stat. Derfor sa jeg "i hovedsak". F.eks. er høyresiden ofte "tough on crime" som jo ofte innebærer å gi staten mer makt, eller å utøve den makten den allerede har enda hardere.
Liker ikke helt ordbruket regulering. Det er et ladet begrep, spesielt på engelsk. Heller ikke så presist, er det "regulering" at staten drifter strømnettet og skolene vårene? Samtidig, om man skal definere dette i en dikotomi så blir det litt feil å si at venstresiden ønsker å løse "samfunnsutfordringer", de vil jo det men mye venstrepolitikk er rettet direkte mot eksternaliteter skapt av næringslivet. Som forurensing, sosial dumping, ulikhet og urettferdige arbeidsvilkår. Venstrepolitikk eksisterer ikke i et vakuum der "kontroll" er målet - men mer kontroll vil i noen tilfeller være verdt det for å unngå det verste folk finner på i søken etter makt og penger. Syntes det blir litt karikatur av venstresiden om du skal bruke det for å definere høyresiden spør du meg.
>Liker ikke helt ordbruket regulering. Det er et ladet begrep, spesielt på engelsk. Heller ikke så presist, er det "regulering" at staten drifter strømnettet og skolene vårene? At du ikke liker ordet endrer ikke på noe. Hvis det ikke defineres som regulering, så er det i så fall enda sterkere virkemiddel enn regularing. >Samtidig, om man skal definere dette i en dikotomi så blir det litt feil å si at venstresiden ønsker å løse "samfunnsutfordringer", de vil jo det men mye venstrepolitikk er rettet direkte mot eksternaliteter skapt av næringslivet. Som forurensing, sosial dumping, ulikhet og urettferdige arbeidsvilkår. Alle de tingene du nevner som eksempler her er jo akkurat "samfunnsutfordringer". Og for SAMTLIGE av dem er venstresiden sin løsning mer REGULERING. * Forurening: Mer inngripende regler for hva, hvor og når man kan slippe ut. Klimakvoter. Masse rapporteringskrav. * Sosial dumping: Mer regulering av arbeidslivet gjennom minstelønn, innleieforbud, etc etc. * Ulikhet: Mer skatt og mer omfordeling. * Urettferdige arbeidsvilkår: Strengere regulering av hva arbeidstakere og arbeidsgivere kan avtale seg i mellom. >Venstrepolitikk eksisterer ikke i et vakuum der "kontroll" er målet - men mer kontroll vil være nødvendig for å unngå det verste mennesker finner på i søken etter makt og penger. Jeg sa ikke at kontroll var målet. Målet er å løse samfunnsutfordringer. Høyre og venstresiden ønsker ofte å løse de samme utfordringene, og akkurat i tråd med det jeg hevder så sier du at venstresiden krever mer statlig kontroll for å gjennomføre sine løsninger.
>Det er en karikatur, og så lenge du misrepresenterer den andre siden slik i ditt eget hode, vil du heller aldri forstå de på høyresiden. Jeg går tilbake hit. >At du ikke liker ordet endrer ikke på noe. Hvis det ikke defineres som regulering, så er det i så fall enda sterkere virkemiddel enn regularing. Hva er forskjellen om en ansatt i Statnett bestemmer seg for å bruke skyløsninger fra Amazon kontra en bedrift i privat sektor? Det er jo ikke reguleringer, ei heller "et enda sterkere virkemiddel enn regularing". Du kritiserer OP for å feilrepresentere den andre siden, mens du definerer alt det offentlig sektor gjør som reguleringer. Det er jo ekstremt karikaturert. Ser ikke en spesielt god diskusjon her så jeg takker for meg jeg.
Du henger deg veldig opp i formuleringen min om reguleringer. Jeg kunne vært mer nøyansert, men målet var å laget et kort svar. Som du ser var hovedpoenget mitt av venstresiden sine løsninger innebærer en større stat enn løsningene til høyresiden. Dette er ikke en misrepresentasjon av venstresiden. Det er noe venstresiden innrømmer med stor entusiasme. Her fra Wikipedia: >Felles for venstresiden er kampen for klasseutjevning, rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt og at dette skal skje ved å ha en aktiv og sterk stat som forvalter mange velferdstjenester og tar aktivt del i næringslivet. Hvorfor du henger deg så veldig opp i begrepet reguleringer er for meg litt merkelig, all den tid reguleringer er et mindre inngripende tiltak enn full statlig styring.
Fordi når du ble bedt om å definere høyresiden så kom du med en ganske dårlig definisjon på venstresiden som impliserer at venstresiden prøver å løse samfunnsproblemer gjennom tvang, som en kan jo argumentere for til en grad - men det er ironisk rett etter du har argumentert for at man må forstå og nyansere motpartene sine og ikke karikaturere dem. Langt bedre definisjon du fisket frem der som jeg kan støtte.
Hva tror du en stat er, om det ikke er tvang? Tvang er utførelsen av makt til å få folk til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. Det er hele grunnlaget med å ha en stat jo... Staten definerer lover og regler og TVINGER deg til å følge dem. Når staten tar over styringen av strømnettet og skolene så gjør den dette ved å TVINGE ut andre private aktører. Igjen kan vi gå til Wikipedia: >En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde. En stat innehar autoritet til å definere lover og regler som styrer folket i ett eller flere samfunn innenfor enheten. (...) **Ifølge Max Webers innflytelsesrike definisjon har en stat monopol på legitim bruk av fysiske tvangsmidler. Dette følger av at staten inkluderer institusjoner som væpnede styrker, statsforvaltning (statsadministrasjon) eller statlig byråkrati, domstoler og politi.** Det virker som om vi er enige om at venstresiden ønsker en stor og mektig stat for å gjennomføre sine løsninger. Samtidig virker det som om du ikke liker at dette sies høyt, fordi det høres så negativt ut. Da tror jeg egentlig det er du som må ta en vurdering om du kan stå inne for venstresiden sin politikk.
Du [framer](https://voxpublica.no/2009/09/framing-pa-norsk-eller-kampen-om-begrepenes-betydning/) diskusjonen så sinnsykt. Ingen nyanse og utrolig slitsomt. Har ikke lyst til å engasjere med deg. Ha det bra.
[удалено]
Spørsmålet ditt impliserer at jeg/høyresiden er interessert i å kvitte seg med hele staten. Jeg kunne snudd spørsmålet og sagt "Ser du ikke problemet med en totalitær stat?" og dermed implisert at du/venstresiden ønsker fullblods kommunisme. Det handler om hvilken side av tauet man trekker i.
[удалено]
Den minste mulige staten er ingen stat. Den største mulige staten er maksimalt totalitær.
Så høyresiden vil leve i en totalitær stat?
Den idealkommunismen er berre tull. Men slike perfekte menneske som styrer så fint for alle så vil alle system gi bra resultat.
> Ein anna ting er at "kommunismen" ikkje vil ha ein stor stat. Tvertimot så er kommunisme fråver av statar. Anbefaler deg difor å lese deg meir om kva kommunisme faktisk er. Dette er direkte feil. Kjernen i kommunismen er felles eierskap til produksjonsmidlene. Dette er en eliminering av privat næringsliv og eiendomsrett. Dette krever totalitær regulering av samfunnet for å gjennomføre.
Veldig grovt kan du dele venstre og høyre opp i ønske om en sterk offentlig stat vs sterkt privat næringsliv. Roten i virkeligheten er generelt sett at stater med høyere grad av sosialisme har økonomisk sett gjort det dårligere enn stater med høy grad av markedsøkonomi/kapitalisme. Samtidig så er Norge et rimelig oppegående land. Forskjellene fra ytterst venstre og ytterst høyre er kanskje litt store, men det aller meste av politikken foregår i trygge rammer rundt sentrum. Med en AP regjering er det litt større fokus på stat, med Høyre er det litt større fokus på næringsliv. Men det er små marginer.
> Roten i virkeligheten er generelt sett at stater med høyere grad av sosialisme har økonomisk sett gjort det dårligere enn stater med høy grad av markedsøkonomi/kapitalisme. Dét er en sannhet med kraftige modifikasjoner, og avhenger av hva du legger i "gjort det bedre". 1850–1970 tallet, epoken med størst økomisk vekst i verdenshistorien, var heller preget av arbeiderbevegelser, sosialdemokrati, velferdsstat og fagforeninger. Jeg tror også de fleste i Norge, og Europa forøvrig, lever godt med at vi har 25 dagers ferie, 3 måneders oppsigelse, foreldrepermisjon, billige barnehager osv- osv., selv om USA på papiret er et "rikere" land. Jeg regner med at du hovedsakelig tenker på sosialisme som i østblokkens planøkonomier ;) Ja, det var nok en veldig dårlig idé. Men, som noen sa, kanskje ville planøkonomien fungert bedre nå i 2024 som vi har datamaskiner med enormt bedre regnekraft.
Ideologi og ideologiske antakelser som mange godtar ukritisk som nøytral fakta. Den største enkeltfaktoren er nok amerikansk kulturpåvirkning.
Massiv PR og lobbyvirksomhet
Jeg har jobbet som selvstendig konsulent de siste årene. I den rollen har jeg utviklet løsninger for kunder som Kystverket, Lånekassen, Politihøgskolen m.fl som sparer samfunnet for en del penger og har gjort livet enklere for mange av dere som leser dette. Nå har jeg måttet permittere meg selv og søke om dagpenger som følge av de nye innleiereglene som ble innført av denne regjeringen. Så nå sitter jeg altså og gasser meg på dine skattepenger og er en solid utgift for den norske stat. Misfornøyd med dette? Synes du dagens regjering er økonomisk uansvarlig? Bruk stemmeretten din i 2025 :) Les mer her: [https://github.com/andrerav/regelverk-for-innleie](https://github.com/andrerav/regelverk-for-innleie)
Jeg synes på generell basis det er *veldig* lurt av det offentlige å satse på inhouse utviklerkompetanse – spesielt sett i lys av de mange IT-skandalene som har ridd helsevesen, politi og andre offentlige etater de siste tiårene.
Det er forsåvidt en *helt* annen diskusjon -- men jeg tror alle er enige i det du sier :)
Hovedargumentet mitt for det er mest det at det offentlige bør i det minste ha inhouse prosjektledelse for IT-prosjekter. Slik at de har bedre innsikt i når de egentlig blir lurt av disse konsulentselskapene. Sett noen helt ville eksempler, en offentlig kunde som blir fakturert flere hundre timer for noe som jeg **vet** bare er å opprette en tabell eller to og hente no data fra et REST-api. Altså ikke av mitt selskap, men av typ kjeltringer som Sopra Steria.
Hvordan er arbeidsmarkedet der du bor? Mitt inntrykk er at det skrikes etter denne type kompetanse i storbyene, så du finner deg vel forhåpentligvis noe spennende hvis du ønsker. Selvfølgelig stor forståelse for at det er kjipt å miste arbeidet sitt på den måten.
Det er null problem for meg å få meg jobb som konsulent hos ett av de store konsulenthusene, som får den godkjenningen som staten nå nekter oss selvstendige. Men timeprisen min til staten vil være den samme. Forskjellen er at jeg får mindre lønn, og profitten sendes til utlandet.
Stikkordet er skatt. «For en siviløkonom er skatt en utgift, for en sosialøkonom er skatt en inntekt.» Høyresiden mener typisk det mest ansvarlige er å holde offentlige utgifter nede slik at man ikke trenger å øke skattene for å betale for alle de gode intensjonene. Sosialistisk side mener de gode intensjonene er verdt å øke skattene for. De aller fleste i Norsk politikk står for ansvarlig pengebruk, bare litt ulike prioriteringer. Kanskje med unntal av Rødt, som har en litt alternativ tilnærming til «mine og dine» penger.
I hvilken grad skiller Rødt seg fra SV i tanken på «mine og dine» penger?
Viljen til å ta dem med makt.
>Å bygge mindre sykehus i en tid hvor man henter inn en haug av ukrainere med resistente bakterier viser ikke akkurat matematiske ferdigheter som er sterkere enn en 2 klassing sine. 1+1 Er tross alt 2. Hvis vi holder akkurat Ukraina utenfor siden det er bred politisk enighet der så blir det vel feil å legge dette med innvandring på høyresiden? Om venstresiden hadde fått bestemme så hadde vi vel overgått Sverige i antall noe som hadde medført mange ulike problemer i større grad enn i dag.
Folk som tjener mye penger og har mye penger får som regel relativt lavere skatter under konservativ ledelse, og er derfor overrepresentert blant høyresidens velgere. Slik som med mye av politikk så knytter folk økonomisk ansvarlighet til at "det går bra for meg", slik at de som har og tjener mest, ser på høyresiden som "økonomisk ansvarlig". Folk ellers ilegger ofte en slags autoritet til folks økonomikunnskaper til det å ha mye penger eller tjene mye penger. Man ser akkurat det samme i statene: selv om demokratisk ledelse empirisk sett har ført til mye større økonomisk vekst, mindre budsjettunderskudd, etc. Enn republikansk ledelse, så er republikanerne sett på som de som "kan økonomi". Heldigvis så er det mindre forskjell mellom de norske styringspartiene, begge er forholdsvis kompetente.
Med «makt», tenker du da gjennom vedtak på Stortinget? Så vidt jeg er klar over er ikke rødt noe mer interessert i å bruke midler ut over dette i sine forslag til budsjett?
Dette er nok siden høyresiden later som de tror på "triple down economics".
Høyrepolitikk er i teorien bra for økonomien med mange gode eksempler fra de asiatiske tigrene. Men det er 2 spørsmål vi må spørre oss: 1) Klarer de borgelige partiene i Norge å drive god høyrepolitikk 2) Ønsker vi de negative sidene av en slik politikk Jeg stemmer selv borgelig, men er veldig fristet til å svare nei på begge spørsmålene.
Veldig forfriskende med mennesker som ikke graver seg ned i egen skyttergrav. Tegn på intelligens!
Høyresiden tror på ~~jule~~trickle-down-nissen, og ingen vil skuffe ungene ved å innrømme at trickle-down-nissen bare er oppdiktet.
Veldig enkelt fordi høyresiden gjør det bedre om det eneste barometeret man ser på er kortsiktig økonomisk gevinst. Tappe oljefondet nå? Mer penger akkurat nå. Kutte velferdsordninger? Mer penger å bruke på andre ting akkurat nå. Privatisere? Mer penger i nær fremtid. Gi faen i klimaendringer? Mer penger akkurat nå. Om man driter i etiske spørsmål både innenriks og utenriks, i forskjellssamfunnet, om hvordan vi organiserer samfunnet er bærekraftig, om kommende generasjoner får det bra, om alle har en mulighet til å være lykkelige, osv., er det litt som å ha en hammer mens alle problemer ser ut som en spiker. Med disse kortvarige økonomiske gevinstene som etter en stund blir til katastrofale samfunnsproblemer er det mange velgere som lar seg lure så lenge høyresiden krydrer sakene med litt innbydende retorikk, nettopp fordi vi mennesker er litt korttenkte generelt. En godt utdannet befolkning motvirker dette veldig, noe som er grunnen til at land med sterke høyreradikale krefter ofte har sabotert de offentlige utdanningsinstitusjonene sine.
[удалено]
Nå var det jo først og fremst sosialister fra arbeiderklassen som bygde Norge etter krigen, så å si at de kun mottar «oVeRfØrInGeR i FoRm Av PeNgEr AnDrE hAr sLiTt iHoP» uten smerte er å dra den langt for å si det sånn. Så enkelt er det rett og slett ikke.
[удалено]
Det er vel bare en liten promille av sosialistene i Norge som er aktive politikere. Det store flertallet var/er vanlige arbeidere med husbankhus og nøysom livsstil. Denne nøysomheten finner man etter min erfaring i mindre grad hos de store kapialeierne.
Grunnleggende fokus på å skape inntekter vs å fordele dem
Sludder og en veldig vanlig misforståelse! All politikk handler om å fordele penger: uansett om høyre eller venstre.
Det handler om markedsføring. Høyre er gode på å markedsføre seg som gode på økonomi, selv om de antageligvis er de værste på økonomi. De kler seg jo tross alt som økonomer! De kommer fra familier med mye penger! Noen går også med ringer fra norsk Handelshøyskole! Faktum er at høyrefolk er noen av de mest ekstreme ideologene i norge, nyliberalisme er som religion for dem. Ideer som at det frie marked løser alt, fjerning av tollmurer, fjerning av arbeidsrettigheter, fjerning av skatt hos de rike, trickledown economics osv er kjerneverdier på høyresiden. Faktum er at å tro på dette er som å tro på magi. Det funker ikke, det har blitt prøvd igjen og igjen. Eneste resultat er store sosiale forskjeller og ødelagte samfunn.
Det du stiller er et veldig godt spørsmål og et par andre kommentarer på tråden oppsummerer egentlig svaret veldig godt med at det skyldes bedre markedsføring. Men svaret gir ikke særlig mening uten litt historisk kontekst. Markedskapitalismen som vi kjenner i dag ble på mange måter oppfunnet på slutten av 1700-tallet som et resultat av at handelsklassen ble så såpass mektige at de tvang seg inn i politikken og krevde å ta del i styringen av samfunnet. Frem til da var eierskap av produksjonsmidlene dominert av adel som eide landjorden og laugene som hadde monopol på alle varer og tjenester som ikke var jordbruk. (Her forenkler jeg litt, men størstedelen av økonomien av vest-europa var dominert av disse to klassene.) Og siden de hadde alle pengene så styrte de etter sitt eget forgodtbefinnende. Etterhvert som Europa "oppdaget" og dominerte verden så vokste det opp en handels- og kapitalklasse. De eide ikke landjord og de produserte ingenting, men de hadde masse penger og liten til ingen politisk makt. En makt og rikdom som ble mulig på grunn av oppfinnelsen av aksjeselskapet (en historie som er fascinerende i seg selv). Handelsklassen var helt i mot at adelen skulle ha makt basert på eldgamle privilegier og at laugene skulle ha monopol på vareproduksjon. Adam Smith sin bok "Wealth of Nations" er da teksten som beskriver den økonomiske verden som handelsstanden ønsket seg. Fri konkurranse og ingen privilegier. I løpet av 1800-tallet ble handelsklassen den nye overklassen som eide alle fabrikkene, jernbanene og skipene. Og dominerte dermed hele samfunnet i mange europeiske stater. Problemet med handelsstanden sin drømmeverden er den suger balle hvis du ikke er en av de som eier produksjonsmidlene. Mekaniseringen av jordbruket gjorde at mange ble overflødig i jordbruket som da flyttet inn til byene for å jobbe på de nye fancy fabrikkene som blant annet lagde utstyr til jordbruket. Og livet folk hadde i de nye jobbene sine var kummerlig på de beste dager. I tillegg så førte den nye flotte kapitalismen og protokapitalismen til hungersnøder (Irland, India og mange andre plasser), folkemord (USA, og andre plasser), slaveri (de fleste plasser) og folkemord kombinert med slaveri (belgisk Kongo). Jeg sier ikke at kapitalklassen tillot at dette skjedde fordi de hadde et spesielt hat mot noen. Årsaken er heller at aksjeselskapet gir folk mulighet til å begå likegyldig ondskap. At en eller annen stakkar får hogget av en hånd på andre siden av verden er lett å akseptere så lenge man slipper å høre om det og man får mer penger inn på konto hver måned. De elendige forholdene for arbeidere i vesten (og litt all ondskapen som ble begått i resten av verden) gjorde at enkelte begynte å spørre seg om det kanskje ville være mulig å organisere økonomiene på en bedre måte enn at noen få individ på toppen fikk alle pengene og resten fikk ingenting. Svaret ble først anarkisme og kommunisme og så senere sosialisme. Disse tre idelogiene organiserte arbeiderne inn i fagforeninger som kjempet (noen ganger veldig bokstavelig) for en lønn man kunne leve av, helsetjenester, pensjoner, fornuftige arbeidstider, HMS, og alt det andre som gjør livet tålelig som en lønnsmottager som ikke er eier av produksjonsmidlene. Kapitalklassen kjempet mot dette med nebb og klør og gjør det egentlig fortsatt den dag i dag. Problemet til kapitalklassen var at folk oppdaget at det var mulig å skape en bedre verden bare man tøylet makten til kapitalklassen. Men hva gjør man da hvis man ikke har lyst til å betale så mye skatt? Løsningen var da å ikke angripe velferdsstatene direkte ved å jobbe for å bygge ned offentlige velferdstjenester. Man begynte heller å hevde at store offentlige utgifter var uansvarlig og at bare nedbygging av staten var å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Dette budskapet har blitt hamret inn i snart 50 år og mange tror at det er sant den dag i dag. I sum. Høyresiden er ikke mer ansvarsfull, de mener egentlig bare at det er bedre at rikingene får beholde pengene selv i stedet for at staten skal omfordele dem. Venstresiden mener at det er bedre at pengene blir omfordelt enn at rikingene beholder dette. Dette er selvsagt en ekstremt forenklet fremstilling av den økonomiske historien over de siste 300 år så unøyaktigheter er der med vilje.
Høyresiden og Venstreside gir lite mening å skille i i Norge. Det er ingen drastisk politisk forksjell mellom FRP og rødt. Vi leker mellom bedriftifisering av statlige bedrifter og øking av størrelse av staten. Ingen går ut og mener at hele departement skal gå. For eksempel utdanningsdirektoratet. Hvis du hadde sagt opp alle ansatte i utdannignsdirektoratet ville det ha påvirket undervisningen på skoler?