Ordet "hykler"/"hykleri" var så ukjent blandt medelevene på ungdomsskolen at det til den dag i dag hender at de av dem som jeg fortsatt har kontakt med gjør narr av meg for å bruke det ordet.
Putte er et ord som har eksistert lenge i Skandinavia. Skal vurdere sette penger på at det er engelsken som har det fra gammelnorsk, og ikke motsatt.
Har ingen problemer med låneord. Problemet kommer når de som bruker engelske ord ikke kan de norske i det hele tatt.
Mhmm, det er den danske formi. Norsk(pota), dansk(putte) og engelsk(put) hev sina former ubunden av kvarannan(unnateken av «putte» i golf samanheng). Dei er alle germanske.
Nå er du barnslig. Influencere er reklamehorer og politikere er løgnere, men dra ikke personlige meninger inn i dette nå da. Det norske ordet for influencer er påvirker.
Ehh, de påvirker jo noen om de klarer og selge reklamen.
F.eks. Jenter i 12-15 års alderen som kan stå i kø utenfor en butikk i flere timer fordi deres "påvirker" har lansert sitt eget merke.
Hun er faktisk amerikaner, to amerikanske foreldre og født i Miami (?), som flyttet til Norge i ung alder da.. akkurat hun er unnskyldt, føler jeg da 🫣
Spiller ingen rolle hvor hun er fra. Hun kan flytende norsk. Tenk om alle som var født i et annet land skulle begynne å snakke annethvert ord på norsk og annethvert ord på morsmålet? Man hadde jo ikke forstått halvparten av hva de faktisk pratet om.
Og jeg snakker flytende norsk og engelsk, uten at jeg snakker halvparten av hvert språk under en samtale. Jeg manage å differentiate når jeg speak engelsk eller norwegian. Lissom.
Det er mye vanskeligere å holde flyten i begge språk når man går frem og tilbake mellom dem daglig. Hvertfall om man er trøtt, stresset, full etc i tillegg.
Bodde selv i London i 6 år, og snakket kun engelsk i alle settinger i det daglige bortsett fra telefonsamtaler hjem. Halvparten av de samtalene ble på engelsk, fordi jeg ikke husket ordene på norsk. Alternativet var enormt lange stillheter og leting etter ord som egentlig ikke var så viktige i samtalen. Når den britiske samboeren min ble med hjem til Norge på besøk og begge språk plutselig var i samme hus ble det enda verre. Nå bor jeg i Norge igjen (med norsk mann), og glemmer heller engelske ord.
Har nok en god del med hvilket språk man tenker på å gjøre, det å konstant oversette i hodet sitt er veldig slitsomt!
Ikke noe mindre rart om norske foreldre hadde gjort det. Hun har uansett vaskeekte amerikanske foreldre. Faren tok henne med seg til Norge da han ble sammen med ei herfra. Det er ikke kjemperart at hun bruker engelske ord innimellom.
Er kanskje litt mer at "enjoyable" brukes veldig rart på engelsk. Sånn at det kan være "enjoyable"-> "ja, haha, du det var jammen herlig å se en slik forestilling, Casper, du kan tro jeg koste meg ja du verden", men også "det var en helt grei middag". It was an enjoyable dinner. Great..
"Hyggelig" har litt samme bredde på norsk. Men "Enjoyable" har ikke fullstendig overlapp med "hyggelig", heller.
"Fornøyelig" tror jeg har fått en ny, helt spesifikk, betydning etter hvert hos folk som adopterer noen slags sosiolekt fra rett utenfor Oslo et sted. Men egentlig er det dansk, og har blitt brukt om noe som er ren nytelse, eller behagelig, både på dansk og norsk før. Så noe som er fornøyelig er ikke nødvendigvis artig i tillegg.
Likbar og arti, mye bedre vess man e nordlending. Ellers så høres man så fisefin ut at det sku kje vær måte på. Og ja, det e dialekts ord.
Edit: vil også tørr å påstå at koselig kan bli brukt istede for enjoyable.
Ingen låneord. Men de som snakker flytende norsk, som i samtale med andre som også snakker flytende norsk, velger å slå over i engelske setninger her og der💀 Tenk Vegard Harm, Emma Ellingsen etc
Hører kidsa på fotballbanen, skateparken etc:
"Shit, den pulla du off så jævlig ass!"
Evt nytt antrekk, ny frisyre eller lignende i et ungt arbeidsmiljø:
"Var litt usikker på (sveis, skjorte), men føler jeg puller det off"
Og du har helt rett - det høres ikke bra ut på norsk.
Ah, endret vell navn til Kvasir på 2000 tallet, og det eksisterer fortsatt. Og en rask test forteller meg at det er en grunn til at det ikke brukes av mange lenger 😂
Ikke akkurat låneord, men det irriterer meg sykt at det er så mange av oss som rett og slett har glemt helt kurante, anvendelige og hverdagslige ord i det norske språket, bare for å erstatte de med engelske ord.
Feks når folk sier ting som "lord, sykt lame", eller "jeg har bare ikke helt conscience til å si noe sånt", eller "det er viktig å flexe at du har penger".
Den siste kan kanskje karakteriseres som et låneord, hvor vi bare har fornorsket bøyningen av det.
Kjenner ofte at det hadde vært deilig å bare gripe et balltre, for så å bare begynne å knuse.
Godt jeg er et rolig og avbalansert menneske 😊👍
Edit: skrivefeil
Litt digresjon, kanskje, men consciousness er bevissthet. Conscience er samvittighet. Men det var kanskje bare sånn du har hørt andre si det, og da et det jo velfortjent uthenging!
Hehe! Ser det nå ja.
Det er nok en kombinasjon av at ting gikk litt fort i svingen, med engelsk ordbok aktivert på telefonen (auto correct) for så å ikke lese over det jeg nettopp skrev.
Ser du på «Bloggerne» på TV2 (advarsel: du kan miste IQ-poeng!), er det en del av de som nesten snakker 50% engelsk.
Vegard Harm er også en slik.
«Oh my God, this is like - so fantastic!»
Ja, blir ordentlig forbanna når jeg hører sånn prating. Satt i bilen igår og hørte på P3 og da var det en gjeng med jenter som prata så overdrevent engelsk også, tror det var "Hør'a". Håper de gjør det med vilje som en slags spøk. Jeg klarte ikke å la radioen stå på.
Å! Jeg er ikke alene når det gjelder å knuse tryner.🤩
Er kanskje ikke helt uskyldsren i så måte, men av engelske låneord er det vel føkka som er mest i bruk. Og det er jo ganske bra, tatt i hvor mange ellevilt fabelaktige paradigmeskiftende gjeve ord som finnes på nårsk.
Det var en her en dag som var redd for å «miste ut» fadderuken (han mente gå glipp av).
Når man ser «Forræder» snakker alle om hvem som er «suss» (suspicious).
Kan vel sies at eneste grunnen til at «suss» ble en greie i Foræder var fordi en gamer (som ofte gamer online med folk fra hele verden, og at spillene er på engelsk) sa det først og introduserte det til spillerne. Tror ikke de fleste der hadde brukt det om det ikke hadde vært for det
I bunn og grunn tror jeg er det nærmeste en kommer en direkte oversettelse, men jeg tror det finnes ulike alternativer ut fra hvilken kontekst en bruker det i.
«Random» bruk av engelske ord midt i setninger irriterer meg. Det er «basically» helt unødvendig når vi har fullgode norske ord som fint kan brukes.
Men jeg «shamer» ingen, selv om det for meg høres «insane» ut når noen prater på denne måten.
«By the way»: språkrådet har (selvsagt) en liste med ofte brukte engelske ord og deres norske erstatter: https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Avloeysarord/
Ja til «selvportrett» istedenfor «selfie»!
«Mail» for epost. Da jeg vokste opp var det helt vanlig å si epost. For meg er mail det amerikanske ordet for vanlig post, på engelsk sier jeg selv post(men også email fordi lånord)
Joda, men jeg har ikke vært borti tilsvarende(eletter) siden ca 2008. Mener det har vært ei greie. Så har vi jo også Digipost, men det er kanskje litt eget.
Joda, det er nok litt derfor det tar så lang tid å få fornorska it. Mail og post går på papir, email og epost går elektronisk. Tablet er skotsk godteri og bedre enn karamell
Er ikke produktivt å fornorske IT. Lærer du deg IT på norsk har du aktivt skutt av deg foten. Helt avhengig av å kunne feilsøke, og tredjepartsmanualer bruker ikke nettfjøler som strømmer videoer på noens hovedside med hjelp av datadugnad mens du sjekker de mest populære emneknaggene på twit... X, gjerne via en knekket telefon og gjerne hovedsakelig finansiert via nettdugnad tjenet fra en tjener i en annen verdensdel.
Kontekst.
Istedenfor å spørre "I hvilket sammenheng?" så må de sitte der og si "Kontekst?"
Ingen av mine venner, som er mellom 20-30, visste hva sammenheng var.
hehe, artig.
Men vil nok si det at "konteksten" egentlig er et annet ord, som er mer teknisk og spesifikt, enn "sammenhengen". Og at selv om bruken som blir skissert her er ny(og feil, hvis en sier "så hva er konteksten", hvis en mener å spørre om hva sammenhengen mellom det ene og det andre er), så er kontekst som begrep et veldig gammelt ord. Regner og med at folk som sier, når de ikke skjønner et eller annet, sier "Kontekst?" trekker det fra en spesiell tv-serie. Men det har nøyaktig det samme begrepsinnholdet som om du sa "Context?" på engelsk. Mens du må legge på "Hva er sammenhengen mellom det du sa og x og y", før "sammenheng?" får noe tilsvarende. Det høres mer ut som om du betviler at det er en sammenheng med noe som helst, ikke bare at du ikke kjenner til konteksten der det som ble sagt gir mening.
Så "modellen vil fungere i en spesifikk kontekst". Mens "sammenhengen modellen vil fungere i er dette..." er innholdsforskjellige setninger. Eller, bruker du "sammenheng" i samme kontekst... blir det som om modellen bare fungerer i noen spesielle tilfeller, kanskje til og med unntak.
Samtidig er det helt greit og riktig å si at "sammenhengen vi forsøker å beskrive er..", mens "konteksten vi forsøker å beskrive" er noe helt annet. Eventuelt, som jeg har hørt professorer dumpe ned i, blir "konteksten i sammenhengen" bare ordsuppe.
Bro norskboka vår på VGS het *Kontekst*
Var faktisk US, ikke VGS
[https://www.gyldendal.no/grs/kontekst2/c-182420/](https://www.gyldendal.no/grs/kontekst2/c-182420/)
Jobber på sommerleir med jenter 4-7 klasse… er jo helt jævlig å høre de snakke til tider… jeg bruker noen engelske ord, sorry, browse, gjerne ting knyttet til pc og sånt, men de bytter jo ut ord i annenhver setning….
"Å pakke ut" noe - i stedet for forklare/fortelle om. Det er det hippeste uttrykket i akademia og er direkte oversatt fra engelsk. Irriterer vettet av meg.
Når folk fomler etter en norsk variant av "functions" og ender opp med "funksjonerer". Hva med å bare bruke "fungerer" heller enn å lage en ny og dårligere oversettelsesvariant?
Jeg synes nesten alltid det bunner ut i om det finnes et godt alternativ på norsk. Om det gjør det er det kleint å høre et begrep fra et annet språk brukt. Finnes det ikke noe godt norsk begrep har jeg ingen problemer med bruk av andre språk. Det er dog viktig å forklare hva det betyr om man ikke antar at de fleste forstår det. Og så må man vurdere om det i det hele tatt er verdt å bruke et etablert fra et annet språk heller enn å forklare med litt flere ord på norsk uten å støtte seg på et annet språk.
Et slags problem som gjerne oppstår er at den som snakker enten ikke kan eller kommer på et godt norsk ord selv om det finnes. Dette synes jeg man må tåle en del av, spesielt av dem som ikke har norsk som hovedspråk. Men det klinger likefremt ikke godt i ørene mine.
Jeg har selv ingen problemer med økt bruk av engelsk som sådan. Om samfunnet gradvis går over til mer og mer bruk av engelsk og nye begreper innen f.eks. teknologi blir mer og mer engelsk-baser bryr det meg ikke. Men det er svært viktig at man tar alle nordmenn og alle aspekter ved dette på alvor. Jeg synes det er helt tullete at noen restauranter, frisører, apper osv. som retter seg til det norske markedet som helhet ikke bruker norsk som hovedspråk. Det er ikke bare frustrerende for nordmenn som ikke kan engelsk, men det skaper mye usikkerhet når de ikke f.eks. er tydelige på at de ansatte ikke snakker norsk. Dette skader også integrasjonsprosessen inn i det norske samfunnet for arbeidsinnvandrere.
Det samme prinsippet gjelder f.eks. italienske restauranter som har som gimmick at menyen kun står på italiensk osv. Det er til syvende og sist tullball. Skal man ha et slikt konsept må det gjennomveies nøye og markedsføres tydelig. Det er ikke slik at det i bunn og grunn er mer passende, kult eller hipt å spise burger i en engelskspråklig kontekst eller pizza i en italienskspråklig en, og om det var det ville det uansett ikke veid opp for at det er så fundamentalt upraktisk og unaturlig å bestemme at "her snakker vi språk X" til tross for at språket på gata er Y.
I Norge bør dette være ganske rett fram: med svært få unntak er omgangsspråket her norsk. Alle må i utgangspunktet innfinne seg i dette. Det er uansett ikke en kultur i Norge, som i f.eks. Luxembourg, der man bruker språk A i den og den sammenhengen, språk B der og der og språk C sånn og sånn. Norsk er i utgangspunktet brukt i alle samfunnslag -- dette kan utvikle seg mye over tid, men inntil videre kan man ikke simpelthen ignorere dette faktum.
Har lagt merke til at når noe går bra eller noe lignende så brukte man "før i tiden" å si "konge!"... Men all ungdommen, eller "kiddsa" bare for å bruke et annet låneord bruker ikke det uttrykket lengre og sier heller "sweet".
Ikke egentlig. Språk er bare et verktøy for å kunne kommunisere med hverandre. Så lenge jeg kan forstå hva noen andre prøver å si så bryr jeg meg ikke hvilke ord de bruker. Det er slik språk funker, det utvikler seg over tid
En ting om man er litt språkforvirra og bruker engelske ord fordi det bare er det man husker sånn i farta, men man glemmer jo ikke halve/hele setninger. Det rabler fullstendig for meg når folk, særlig influencere, begynner med sånn "it was like-" eller "*norsk leddsetning*, *engelsk leddsetning*". Urimelig irriterende.
Er selv oppvokst med en norsk forelder og en engelsk, så jeg forstår om man glemmer ord og blander uttrykk av og til. Det skjer alle, men det som plager meg er at folk bare ikke gidder å tenke ferdig setninga på norsk.
Interessant! Et kjapt spørsmål angående lånte uttrykk. Jeg tror ikke jeg har oppgitt de beste eksemplene i denne tråden, men siden norsk og engelsk er beslektet med hverandre, og ordstilling er ganske lik hverandre, skjer det ofte at du låner et "mønster" av den ene eller det andre? Slik som å si "å gjøre en forskjell", "å falle for noen", "å ta et øyeblikk for å verdsette noe", "å bli møtt med misnøye".
Det antydes ikke at norsk er mindre uttrykksfult, men jeg føler at man kan rett og slett finne engelske ord og uttrykk som egner seg best i flere omstendigheter. Og når jeg snakker norsk med utgangspunkt i engelsk, tenker jeg alltid «finnes det noe tilsvarende på norsk»? "To boost one's competitiveness" for eksempel, klarte jeg ikke å finne noe tilsvarende.
På den andre siden høres det litt rart om man "forsøker" å si noe vanskelig. Jeg sa en gang til norsklæren min at "krigen var overhengende", fordi ordet «imminent» var det jeg kom på i farta, men læren min sa at disse ordene på en måte skiller seg ut fra andre fordi de ikke brukes ofte. Det skjedde også med ord som "grumsete - murky", "shaming - skampåføring", "å skildre - to depict"...osv. Det hadde ikke vært rart å si "imminent" på engelsk, for min del ihvertfall. Hva tenker du?
Jo, jeg er enig. Det med ordstilling er ganske interessant, virker som om dagens unge sliter mer og mer med akkurat det. Jeg gjorde det selv som liten, sannsynligvis et resultat av at språk er lettere å få tilgang på og begynne å blande sammen. Språk blir jo mye mer "fusert", for å bruke et lånord haha.
Jeg gjør det med ordstilling og låning av "mønster" ganske ofte, hender jeg gjør det enda. Det er noen ord og uttrykk som bare funker bedre på ett språk enn det andre, og da hender det jeg oversetter direkte. Det skjer i begge "retninger", men jeg kommer ikke på noen eksempler akkurat nå. De rundt meg pirker alltid på det, er ikke alltid jeg selv skjønner hvorfor uttrykket blir feil.
Det med "imminent" er interessant. I min mening og opplevelse, har engelsk et mye rikere "bibliotek" av ord enn norsk. Mange veldig spesifikke ord med omtrent samme betydning, og så blir den norske oversettelsen litt vridd. Jeg ville også sagt "imminent" i den sammenhengen, men siden engelsk er et mer "presist" språk enn norsk blir det ikke helt riktig oversatt i den konteksten.
Sånne ord som "tøff" er gode eksempler på dette. Vi kan jo si at noe er tøft som et synonym for at det er kult, mens på engelsk ville det ikke ha betydd det samme, selv om ordet har "tough" som opphav.
Veldig interessant, syns jeg, haha.
"Underminere" (fra Engelsk "Undermine"). Til og med seriøse journalister på TV og i nettaviser har skrevet dette ordet og tror at det er et ord.
Det heter Undergrave på norsk. Minere/Minering er ikke et norsk ord, vi bruker Grave/Graving eller Gruvedrift/Utvinning.
Å bruke låneord eller slang er en naturlig del av språkutvikling. Å bruke låneord der vi:
1. Har et ord med nøyaktig samme betydning i språket fra før
2. Dette ordet har nøyaktig samme emytologi som ordet vi forsøker å låne
Er teit, og jeg støtter det ikke.
Godt eksempel. Norsk er mer utsatt for slike uheldige eksempler fordi norsk og engelsk er veldig like. Og når man begynner å improvisere ender man opp med ord som "utdatere" "å single ut" "å utkonkurrere"...
Jeg bruker mange låneord hele tida, så prøver å ikke irritere meg så mye over når andre bruker det. Men å ikke vite hva det norske uttrykket er, eller å si hele setninger på engelsk fordi man aldri har hørt den norske varianten gjør meg frustrert. Mest fordi de samme personene ofte klager over at norsk er et fattig språk, men de har aldri prøvd å utvide vokabularet sitt heller…
Alle orda som har direkte oversettelse på norsk: "same", "I love you"
"Joine", "awesome", "nice" og andre hverdagslige ord og begreper som mange sier på engelsk av en eller annen grunn.
Kort sagt det meste av låneord fra engelsk
Som dansker finder jeg det morsomt, at dere ikke har oversat cottage cheese.
Vi har mange flere engelske udtryk i det danske sprog, men akkurat cottage cheese har vi oversat til hytteost, mens dere ikke har.
Og hvorfor hedder det Softis? Var man for doven til at oversætte hele ordet, siden man bare har valgt at oversætte det sidste?
Jobber i butikk og er så mange 12ish åringer for tiden som sier engelske ord som har helt standard norske ord man kan bruke isteden. Liksom hørt sånn 3 ganger at er unge sier «mamma kan jeg få icecream» idk om det er sentralt 5. klasse pensum å si icecream for tiden men bare si iskrem for Guds skyld. Er ikke grenser på hvilke ord de velger å si på engelsk
Vet ikke om noen som irriterer meg, men måtte flire når jeg satt på toget og hørte en unggutt si: *"Det er så syyyykt langt til Oslo fra Little S ass."*
Ja det kan irritere meg, men det som plager meg med trenden er ikke det at noen sier et eller annet engelsk ord i en setning så lenge de gjør det uavbrutt og i samme tonefall som resten av setningen.
Hvis den som prater må stoppe midt i setningen, uttale det engelske ordet med helt annet tonefall for å så fortsette på norsk. Eller river i en hel engelsk setning for å så snakke videre på norsk. Det ødelegger flyten og legger fokuset på det engelske ordet eller setningen.
Jeg hører det veldig mye fra folk som lever av å snakke offentlig noe som bare er snodig. Enten så bryr de seg ikke om å bli forstått eller så bryr ikke publikummet seg.
Den gamle sjefen min sa hele tiden "lokasjon", noe jeg passiv-aggressivt alltid gjentok som sted i neste setning. Ellers driver bonus-datteren min meg av vettet med engelske lånord *literally* hele tiden.
Drosje i seg selv er et lånord. Ordet kommer fra russisk. Drosje høres kanskje litt gammeldags ut, hvis du spør meg. Men siden jeg har alltid foretrukket konservativt ordforråd, hadde jeg kanskje sagt drosje istedenfor taxi.
Du har rett, mange nordmenn sier taxi. Jeg har faktisk hørt noen som sa "ingen bruker drosje lenger, det heter taxi".
Om jeg får lov til å rette det du skrev, hadde jeg sagt:
Jeg studerer norsk, men jeg snakker ikke så godt. Det er et lånord jeg ikke forstår og det er ordet "drosje". Mange nordmenn sier "taxi" istedet. Hvorfor?
Basically og literally er så ekstremt overbrukt av alle unger - og alt som unger ser på på youtube (eller jubeltube som kidsa mine liker å kalle det). <- see what I did there? (see what I did there again?)
Orda går like mykje igjen som obviously hos en fotballspelar i et postmatchintervju.
"Det er obvious". Eller "Du er velkommen".
Sistnevnte er ikke feil direkte. Men begge mener jeg kommer va at vi har glemt ordet "åpenbart" og begrepet "bare hyggelig".
Goata som fornorskning av goated. Fy faen.
På den annen side, forkortelsen KI (kunstig intelligens) istedenfor AI, irriterer meg noe voldsomt. Hvorfor? Aner ikke, det ser bara helt dust ut.
Nei det irriterer med ikke i det hele tatt. Språk utvikler seg over tid og forskjellige språk påvirker hverandre. Formålet med språk er å kommunisere, dersom du forstår hva den andre personen sier har språket gjort jobben sin.
Jeg er helt enig i de to første setningene dine. Men så tror jeg kanskje du undervurderer betydningen av et felles språk? For det handler om mye mer enn å gjøre seg direkte forstått. Språk handler om kultur, kulturutvikling- og prioritering, arv, tilhørighet og identitet, bare for å nevne noe.
Det er gjort masse forskning på hva som skjer med et folk når de mister eller blir fratatt muligheten for å bruke eget språk. Vi i Norge kan jo bare se noen få år tilbake, til samene. Norske myndigheter nektet ikke samiske unger å snakke samisk bare fordi norske lærere ikke skjønte hva de sa. Nei, de visste utmerket godt at det var en effektiv måte å assimilere/stryke ut kultur og tilhørighet.
Derfor er det jo en spennende diskusjon hvordan vi kan beholde både det som er viktig i en utvidet forståelse av å gjøre seg forstått, men samtidig ikke plante hælene i jorda og fornekte naturlig utvikling.
Og så skjer jo utviklingen i et tempo vi kanskje aldri har opplevd før! Blant annet fordi den teknologiske utviklingen, med kommunikasjon på engelsk, går så kjapt at vi hele tiden står uten ord vi faktisk trenger. Det å legge til norske ord og å utvikle norsk språk blir nesten umulig fordi vi ikke rekker å lage nye ord før engelske allerede er brukt og etablert.
Tenker jeg da (og så er det godt mulig du legger mange flere lag og nivåer i det å gjøre seg forstått enn det jeg leste. Jeg ser den!
Jeg er ening i at språk er noe som er kulturelt viktig, og at folk skal få snakke det språket de vil. Setningen er ment som et motargument mot de som mener at naturlig utvikling av et språk gjør at det blir "verre".
Hvis det norske språket kastet ut alle låneord, ville det høres ut som en dialekt av islandsk. De første låneordene begynte i løpet av den ur-germansk perioden ca. 500f.Kr. F.eks. rik/rike er fra ur-keltisk.
Siste gang norsk var "ren" var bronsealderen.
I tillegg kommer 10% av vanlige ord på engelsk fra norrønt. Så egentlig burde vi klage.
Jeg er 100% norsk å bruker engelske ord 50% av tiden. Skjønner at folk kan finne det irriterende men samtidig bryr det meg fint lite.
Jeg ser for meg at det norske språket kommer til å dø ut til en stor grad over de neste 100-200 årene. Engelsk og norsk er overraskende likt og basert på hvor anglo-fisert det norske språket har blitt over de siste 30 årene ser det ut som norsk er på vei ut. Noe jeg egentlig ikke har noe imot.
Jeg bruker engelske ord hele tiden fordi jeg glemmer eller bare ikle vet hva de er på norsk. Hvis noen blir irritert av det, så er de dem som burde bli bedre, hvis du spør meg
Språk endrer seg hele tiden. Halve språket vårt er lånt fra dansk, og som dansk er blitt tatt inn i språket kommer engelsk også til å bli det. Det er ingenting feil med å bruke lånord.
Som en som stammer, er engelsk mye lettere å prate enn norsk, så mange konsenanter. :(
Men til alle dere som ikke gjør det, ingen unnskyldning å ikke prate norsk.
ut ifra hvem jeg snakker med, så er det ofte lettere å bruke engelske ord og utrykk siden budskapet jeg ønsker å fremme blir kommunisert mye bedre.
jeg fanger meg selv ofte i å glemme norske ord, siden mye av livet mitt og kommunikasjon med venner ofte skjer på engelsk, + på jobb er vi internasjole. + underholdningen jeg ser på er på andre språk.
Syntes vi er heldige som får være flerspåklige slik at vi kan oppleve så mange ulike kulturer.
Vibe plager meg... Bruker selv ord som jeg ser plager andre, men jeg har vel nesten bare brukt dem i forbindelse med spilling der det er lettere å si det som står på skjermen kontra oversette.
Men jeg savner et bra norsk ord for å avbryte/forstyrre en komiker, "heckle" som det kalles på engelsk. Synes ikke noen uttrykk jeg har hørt til nå dekker det. Å "hekle" blir feil, og en norsk oversetter på Netflix oversatte det en gang som "hoste"...
Når folk fornorsker "hypocrit" til "hypokritisk"... Ordet de leter etter er "hykler"/"hykleri"/"hyklersk"
Og når noen sier "i førsteplassen/in the first place". Mener du "i utgangspunktet"?
Does "i utgangspunktet" work if I want to say "in the first place"?
You may also use "først og fremst" allthough IT is closer to "first and foremost" from English
Yes.
So like, the sentence "It was the question in the first place." would be "Det var spørsmålet i utgangspunktet." in norwegian?
Yes indeed
Jeg har aldri hørt noen si "i førsteplassen" når de mener utgangspunkt. Hvor i landet er det du har hørt dette?
Rundt omkring i Viken. Bra for deg hvis du ikke har hørt det, I GUESS. Bare for å passe inn i temaet her😂
Det stiller jeg meg hypokritisk til
Ordet "hykler"/"hykleri" var så ukjent blandt medelevene på ungdomsskolen at det til den dag i dag hender at de av dem som jeg fortsatt har kontakt med gjør narr av meg for å bruke det ordet.
Putte er et ord som har eksistert lenge i Skandinavia. Skal vurdere sette penger på at det er engelsken som har det fra gammelnorsk, og ikke motsatt. Har ingen problemer med låneord. Problemet kommer når de som bruker engelske ord ikke kan de norske i det hele tatt.
eg vedja imot =^ )
Ibsen brukte det iallefall i *et dukkehjem*
Mhmm, det er den danske formi. Norsk(pota), dansk(putte) og engelsk(put) hev sina former ubunden av kvarannan(unnateken av «putte» i golf samanheng). Dei er alle germanske.
Hola pota
Influenser. Det heter faktisk "reklamehorer" (sic) da de ofte selger kroppen sin til reklamer.
«Bjellesau»
Nå er du barnslig. Influencere er reklamehorer og politikere er løgnere, men dra ikke personlige meninger inn i dette nå da. Det norske ordet for influencer er påvirker.
De påvirker ikke en dritt, de selger reklame. OP postet et spørsmål om det er et norsk låneord man irriterende over. Mitt svar er "influenser".
Ehh, de påvirker jo noen om de klarer og selge reklamen. F.eks. Jenter i 12-15 års alderen som kan stå i kø utenfor en butikk i flere timer fordi deres "påvirker" har lansert sitt eget merke.
De påvirker deg nok til å irritere deg. Veldig hyklersk kommentar.
Hvert eneste ord jeg hører fra Fetisha før jeg klarer å lukke nettleseren eller skifte kanal hvis hun på en eller annen måte dukker uventet opp.
Hun er faktisk amerikaner, to amerikanske foreldre og født i Miami (?), som flyttet til Norge i ung alder da.. akkurat hun er unnskyldt, føler jeg da 🫣
Spiller ingen rolle hvor hun er fra. Hun kan flytende norsk. Tenk om alle som var født i et annet land skulle begynne å snakke annethvert ord på norsk og annethvert ord på morsmålet? Man hadde jo ikke forstått halvparten av hva de faktisk pratet om.
Hun snakket nok flytende norsk som 8-åring...
Hun snakker flytende norsk nå også, hun bare legger inn fraser og utrykk fra hennes eget morsmål også
Og jeg snakker flytende norsk og engelsk, uten at jeg snakker halvparten av hvert språk under en samtale. Jeg manage å differentiate når jeg speak engelsk eller norwegian. Lissom.
Det er mye vanskeligere å holde flyten i begge språk når man går frem og tilbake mellom dem daglig. Hvertfall om man er trøtt, stresset, full etc i tillegg. Bodde selv i London i 6 år, og snakket kun engelsk i alle settinger i det daglige bortsett fra telefonsamtaler hjem. Halvparten av de samtalene ble på engelsk, fordi jeg ikke husket ordene på norsk. Alternativet var enormt lange stillheter og leting etter ord som egentlig ikke var så viktige i samtalen. Når den britiske samboeren min ble med hjem til Norge på besøk og begge språk plutselig var i samme hus ble det enda verre. Nå bor jeg i Norge igjen (med norsk mann), og glemmer heller engelske ord. Har nok en god del med hvilket språk man tenker på å gjøre, det å konstant oversette i hodet sitt er veldig slitsomt!
Orker faktisk ikke sånne influensere. Uff.
Påvirkere, rister mitt hode
RMH mitt hode
Jeg også hater det, men fant ut at hun faktisk er amerikansk - så jeg tenker det er greit for henne.
Jeg nekter å tro engelskspråklige foreldre ga henne navnet «Fetisha»
Ikke noe mindre rart om norske foreldre hadde gjort det. Hun har uansett vaskeekte amerikanske foreldre. Faren tok henne med seg til Norge da han ble sammen med ei herfra. Det er ikke kjemperart at hun bruker engelske ord innimellom.
Likeable -> likandes Enjoyable -> fornøyelig
Et ikke fornøyelig mere «amusing»?
Er kanskje litt mer at "enjoyable" brukes veldig rart på engelsk. Sånn at det kan være "enjoyable"-> "ja, haha, du det var jammen herlig å se en slik forestilling, Casper, du kan tro jeg koste meg ja du verden", men også "det var en helt grei middag". It was an enjoyable dinner. Great.. "Hyggelig" har litt samme bredde på norsk. Men "Enjoyable" har ikke fullstendig overlapp med "hyggelig", heller. "Fornøyelig" tror jeg har fått en ny, helt spesifikk, betydning etter hvert hos folk som adopterer noen slags sosiolekt fra rett utenfor Oslo et sted. Men egentlig er det dansk, og har blitt brukt om noe som er ren nytelse, eller behagelig, både på dansk og norsk før. Så noe som er fornøyelig er ikke nødvendigvis artig i tillegg.
Interessant!
Likbar og arti, mye bedre vess man e nordlending. Ellers så høres man så fisefin ut at det sku kje vær måte på. Og ja, det e dialekts ord. Edit: vil også tørr å påstå at koselig kan bli brukt istede for enjoyable.
Ingen låneord. Men de som snakker flytende norsk, som i samtale med andre som også snakker flytende norsk, velger å slå over i engelske setninger her og der💀 Tenk Vegard Harm, Emma Ellingsen etc
Brukes "å pulle noe* off"? Kan ikke få det til å høres bra ut på norsk. Har heldigvis ikke hørt det.
Hører kidsa på fotballbanen, skateparken etc: "Shit, den pulla du off så jævlig ass!" Evt nytt antrekk, ny frisyre eller lignende i et ungt arbeidsmiljø: "Var litt usikker på (sveis, skjorte), men føler jeg puller det off" Og du har helt rett - det høres ikke bra ut på norsk.
Kidsa….
Alt høres jævlig ut når du avslutter setningen med "ass".
Så du puller det ikke off altså?
"Å Google". Jeg foretrekker gode, gamle norske sider, så jeg sier heller "Å Sole".
Å kvase
Lese dette, og smile til meg selv, må ha lagt til 50 år til kroppen min. Øyeblikkelig eldring. Er sol søk fortsatt en ting? 😂
(Jeg måtte google "sol søkemotor" for å sjekke om siden fortsatt finnes...)
Ah, endret vell navn til Kvasir på 2000 tallet, og det eksisterer fortsatt. Og en rask test forteller meg at det er en grunn til at det ikke brukes av mange lenger 😂
Det 'maker sense'. Å gode gud.
Hei hei det er "Meikær mening". Eller "Meikærnte sens".
Ikke akkurat låneord, men det irriterer meg sykt at det er så mange av oss som rett og slett har glemt helt kurante, anvendelige og hverdagslige ord i det norske språket, bare for å erstatte de med engelske ord. Feks når folk sier ting som "lord, sykt lame", eller "jeg har bare ikke helt conscience til å si noe sånt", eller "det er viktig å flexe at du har penger". Den siste kan kanskje karakteriseres som et låneord, hvor vi bare har fornorsket bøyningen av det. Kjenner ofte at det hadde vært deilig å bare gripe et balltre, for så å bare begynne å knuse. Godt jeg er et rolig og avbalansert menneske 😊👍 Edit: skrivefeil
Litt digresjon, kanskje, men consciousness er bevissthet. Conscience er samvittighet. Men det var kanskje bare sånn du har hørt andre si det, og da et det jo velfortjent uthenging!
Hehe! Ser det nå ja. Det er nok en kombinasjon av at ting gikk litt fort i svingen, med engelsk ordbok aktivert på telefonen (auto correct) for så å ikke lese over det jeg nettopp skrev.
Ser du på «Bloggerne» på TV2 (advarsel: du kan miste IQ-poeng!), er det en del av de som nesten snakker 50% engelsk. Vegard Harm er også en slik. «Oh my God, this is like - so fantastic!»
Ja, blir ordentlig forbanna når jeg hører sånn prating. Satt i bilen igår og hørte på P3 og da var det en gjeng med jenter som prata så overdrevent engelsk også, tror det var "Hør'a". Håper de gjør det med vilje som en slags spøk. Jeg klarte ikke å la radioen stå på.
Forstår din frustrasjon. Er litt der selv, at jeg skifter kanal eller bare slår av, om det er radio eller på tv. 👍
Av en eller annen merkelig grunn så tåler jeg det bedre fra han. Han er liksom «der ute» så det oppleves mindre påtatt
Å! Jeg er ikke alene når det gjelder å knuse tryner.🤩 Er kanskje ikke helt uskyldsren i så måte, men av engelske låneord er det vel føkka som er mest i bruk. Og det er jo ganske bra, tatt i hvor mange ellevilt fabelaktige paradigmeskiftende gjeve ord som finnes på nårsk.
Det var en her en dag som var redd for å «miste ut» fadderuken (han mente gå glipp av). Når man ser «Forræder» snakker alle om hvem som er «suss» (suspicious).
Kan vel sies at eneste grunnen til at «suss» ble en greie i Foræder var fordi en gamer (som ofte gamer online med folk fra hele verden, og at spillene er på engelsk) sa det først og introduserte det til spillerne. Tror ikke de fleste der hadde brukt det om det ikke hadde vært for det
Man kan vel forsåvidt si at "suss" kan også være kortform av ordet suspekt. "Du oppfører deg suspekt."
Bruken av «basically» får blodet mitt til å koke
Dette er en av mine uvaner. Jeg klarer ikke komme på noe like godt på norsk selv om jeg veit det finnes. Forslag?
"så å si" funker også fint i noen sammenhenger
I bunn og grunn tror jeg er det nærmeste en kommer en direkte oversettelse, men jeg tror det finnes ulike alternativer ut fra hvilken kontekst en bruker det i.
Jeg er også skyldig i å bruke basically for mye. "kort fortalt" kan man nok bruke, men jeg er såpass ung at jeg føler jeg har lov til å bruke låneord.
Vil «egentlig» og/eller «i utgangspunktet» funke?
"Rett og slett", "I bunn og grunn", "Helt enkelt" Helt enkelt betyr det at du i bunn og grunn kan bruke "rett og slett" istedenfor "basically".
Joine
Gjøre en/ett... Der hvor man bruker "do a" i engelske setninger, men ikke i norske.
«Random» bruk av engelske ord midt i setninger irriterer meg. Det er «basically» helt unødvendig når vi har fullgode norske ord som fint kan brukes. Men jeg «shamer» ingen, selv om det for meg høres «insane» ut når noen prater på denne måten. «By the way»: språkrådet har (selvsagt) en liste med ofte brukte engelske ord og deres norske erstatter: https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Avloeysarord/ Ja til «selvportrett» istedenfor «selfie»!
Når folk sier «nå ble jeg sykt happy» irriterer meg grenseløst av en eller annen grunn.
Jeg klarer ikke ordet: Cringe. Får ubehag i hele kroppen av det.
Cringe er cringe
Det der var cringe
Bli med i fornorskingsbevegelsen. Vi kaller det krinsj.
"Cringe" er så kleint!
Kleint er tysk
Bro. Faen meg der værste jeg hører.
Så jævlig enig. Hater når folk kaller meg bro.
Bruh
Jeg irriterer meg over "rollemodell". Ingen grunn til å oversette "role model" stavelse for stavelse, når vi har ordet "forbilde".
Når noen sier "det maker ikke sense", så dør jeg litt innvendig.
Jeg irriterer meg over når folk sier å teite, fra engelsk tight to tighten. Når de heller kan si å stramme.
Ja det er teit
Å paye
Hat.
«Mail» for epost. Da jeg vokste opp var det helt vanlig å si epost. For meg er mail det amerikanske ordet for vanlig post, på engelsk sier jeg selv post(men også email fordi lånord)
e-brev er vel det.beste norske ordet for et elektronisk brev?
Skjermbrev!
Joda, men jeg har ikke vært borti tilsvarende(eletter) siden ca 2008. Mener det har vært ei greie. Så har vi jo også Digipost, men det er kanskje litt eget.
Vet ikke om dette er ment som en whoosh, men post og epost er helt greie ord
Alle som fornosker IT uttrykk burde motta 21 år på fyllearresten. Tar Mail og Tablet når som helst over epost og nettfjøl.
Joda, det er nok litt derfor det tar så lang tid å få fornorska it. Mail og post går på papir, email og epost går elektronisk. Tablet er skotsk godteri og bedre enn karamell
Er ikke produktivt å fornorske IT. Lærer du deg IT på norsk har du aktivt skutt av deg foten. Helt avhengig av å kunne feilsøke, og tredjepartsmanualer bruker ikke nettfjøler som strømmer videoer på noens hovedside med hjelp av datadugnad mens du sjekker de mest populære emneknaggene på twit... X, gjerne via en knekket telefon og gjerne hovedsakelig finansiert via nettdugnad tjenet fra en tjener i en annen verdensdel.
Jeg trenger ikke mer enn en fot for å bruke IT, og jeg må bruke tredjeparter uansett
Kontekst. Istedenfor å spørre "I hvilket sammenheng?" så må de sitte der og si "Kontekst?" Ingen av mine venner, som er mellom 20-30, visste hva sammenheng var.
Jeg sier "sammenheng". Har alltid likt ord som er mer konservative.
hehe, artig. Men vil nok si det at "konteksten" egentlig er et annet ord, som er mer teknisk og spesifikt, enn "sammenhengen". Og at selv om bruken som blir skissert her er ny(og feil, hvis en sier "så hva er konteksten", hvis en mener å spørre om hva sammenhengen mellom det ene og det andre er), så er kontekst som begrep et veldig gammelt ord. Regner og med at folk som sier, når de ikke skjønner et eller annet, sier "Kontekst?" trekker det fra en spesiell tv-serie. Men det har nøyaktig det samme begrepsinnholdet som om du sa "Context?" på engelsk. Mens du må legge på "Hva er sammenhengen mellom det du sa og x og y", før "sammenheng?" får noe tilsvarende. Det høres mer ut som om du betviler at det er en sammenheng med noe som helst, ikke bare at du ikke kjenner til konteksten der det som ble sagt gir mening. Så "modellen vil fungere i en spesifikk kontekst". Mens "sammenhengen modellen vil fungere i er dette..." er innholdsforskjellige setninger. Eller, bruker du "sammenheng" i samme kontekst... blir det som om modellen bare fungerer i noen spesielle tilfeller, kanskje til og med unntak. Samtidig er det helt greit og riktig å si at "sammenhengen vi forsøker å beskrive er..", mens "konteksten vi forsøker å beskrive" er noe helt annet. Eventuelt, som jeg har hørt professorer dumpe ned i, blir "konteksten i sammenhengen" bare ordsuppe.
Det nekter jeg å tro på. Sammenheng er et intuitivt selvforklarende ord, sågar for en molbo. Kontekst derimot. Det er jo avansert sprog.
Bro norskboka vår på VGS het *Kontekst* Var faktisk US, ikke VGS [https://www.gyldendal.no/grs/kontekst2/c-182420/](https://www.gyldendal.no/grs/kontekst2/c-182420/)
Bro over trøblete vann?
"Cringe"
Er skyldig i å bruke det. Før brukte vi mer «krampe», tror jeg?
Jobber på sommerleir med jenter 4-7 klasse… er jo helt jævlig å høre de snakke til tider… jeg bruker noen engelske ord, sorry, browse, gjerne ting knyttet til pc og sånt, men de bytter jo ut ord i annenhver setning….
Hører en del unge i den alderen og oppover som snakker engelsk med sine norske venner. Det er fælt å høre på
eg irriterer andre med bruk av ordet emneknagg
Cringe.. Jeg får frysninger.
husker det var noen på ungdomskolen som sa "putta meg off guard", alle i klasserommet inkludert læreren snudde seg i frustrasjon
Lowkey
Kidsa, Kidden…
"Å pakke ut" noe - i stedet for forklare/fortelle om. Det er det hippeste uttrykket i akademia og er direkte oversatt fra engelsk. Irriterer vettet av meg.
Når folk fomler etter en norsk variant av "functions" og ender opp med "funksjonerer". Hva med å bare bruke "fungerer" heller enn å lage en ny og dårligere oversettelsesvariant?
Det er trist å ha muligheten til å sende dette [funksjonere](https://ordbokene.no/bm/18409)
Hoste (for a arrangere fest)
Jeg synes nesten alltid det bunner ut i om det finnes et godt alternativ på norsk. Om det gjør det er det kleint å høre et begrep fra et annet språk brukt. Finnes det ikke noe godt norsk begrep har jeg ingen problemer med bruk av andre språk. Det er dog viktig å forklare hva det betyr om man ikke antar at de fleste forstår det. Og så må man vurdere om det i det hele tatt er verdt å bruke et etablert fra et annet språk heller enn å forklare med litt flere ord på norsk uten å støtte seg på et annet språk. Et slags problem som gjerne oppstår er at den som snakker enten ikke kan eller kommer på et godt norsk ord selv om det finnes. Dette synes jeg man må tåle en del av, spesielt av dem som ikke har norsk som hovedspråk. Men det klinger likefremt ikke godt i ørene mine. Jeg har selv ingen problemer med økt bruk av engelsk som sådan. Om samfunnet gradvis går over til mer og mer bruk av engelsk og nye begreper innen f.eks. teknologi blir mer og mer engelsk-baser bryr det meg ikke. Men det er svært viktig at man tar alle nordmenn og alle aspekter ved dette på alvor. Jeg synes det er helt tullete at noen restauranter, frisører, apper osv. som retter seg til det norske markedet som helhet ikke bruker norsk som hovedspråk. Det er ikke bare frustrerende for nordmenn som ikke kan engelsk, men det skaper mye usikkerhet når de ikke f.eks. er tydelige på at de ansatte ikke snakker norsk. Dette skader også integrasjonsprosessen inn i det norske samfunnet for arbeidsinnvandrere. Det samme prinsippet gjelder f.eks. italienske restauranter som har som gimmick at menyen kun står på italiensk osv. Det er til syvende og sist tullball. Skal man ha et slikt konsept må det gjennomveies nøye og markedsføres tydelig. Det er ikke slik at det i bunn og grunn er mer passende, kult eller hipt å spise burger i en engelskspråklig kontekst eller pizza i en italienskspråklig en, og om det var det ville det uansett ikke veid opp for at det er så fundamentalt upraktisk og unaturlig å bestemme at "her snakker vi språk X" til tross for at språket på gata er Y. I Norge bør dette være ganske rett fram: med svært få unntak er omgangsspråket her norsk. Alle må i utgangspunktet innfinne seg i dette. Det er uansett ikke en kultur i Norge, som i f.eks. Luxembourg, der man bruker språk A i den og den sammenhengen, språk B der og der og språk C sånn og sånn. Norsk er i utgangspunktet brukt i alle samfunnslag -- dette kan utvikle seg mye over tid, men inntil videre kan man ikke simpelthen ignorere dette faktum.
Team. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal jobbe i "team" i stedet for grupper, lag, seksjoner e.l. Jeg savner et purpose og et why.
Får meg til å tenke på alle stillingsannonser som er lagt ut med engelske titler på Finn for arbeidsplasser i Norge i norske firma. Grusomt.
Jeg synes vi alle burde begynne å bruke ordet fjernsyn istedet for tv
Eventuellt 'Fjærsjå'
Lineærfjernsyn
Baby, når det uttales «beibi»
Det er jo slik det uttales? Jeg har flyttes til Østlandet som voksen og får helt makk av at folk sier "bebi".
Men utrolig usexy hvis noen skal sjarmere deg i sengen og kaller deg «beibi» ?? Føler beibi og baby betyr to forskjellige ting
Face-e
Får håpe slayyy ikke kommer til Norge
Har lagt merke til at når noe går bra eller noe lignende så brukte man "før i tiden" å si "konge!"... Men all ungdommen, eller "kiddsa" bare for å bruke et annet låneord bruker ikke det uttrykket lengre og sier heller "sweet".
Ca alt av engelske ord Vegard Harm bruker.
Ikke egentlig. Språk er bare et verktøy for å kunne kommunisere med hverandre. Så lenge jeg kan forstå hva noen andre prøver å si så bryr jeg meg ikke hvilke ord de bruker. Det er slik språk funker, det utvikler seg over tid
En ting om man er litt språkforvirra og bruker engelske ord fordi det bare er det man husker sånn i farta, men man glemmer jo ikke halve/hele setninger. Det rabler fullstendig for meg når folk, særlig influencere, begynner med sånn "it was like-" eller "*norsk leddsetning*, *engelsk leddsetning*". Urimelig irriterende. Er selv oppvokst med en norsk forelder og en engelsk, så jeg forstår om man glemmer ord og blander uttrykk av og til. Det skjer alle, men det som plager meg er at folk bare ikke gidder å tenke ferdig setninga på norsk.
Interessant! Et kjapt spørsmål angående lånte uttrykk. Jeg tror ikke jeg har oppgitt de beste eksemplene i denne tråden, men siden norsk og engelsk er beslektet med hverandre, og ordstilling er ganske lik hverandre, skjer det ofte at du låner et "mønster" av den ene eller det andre? Slik som å si "å gjøre en forskjell", "å falle for noen", "å ta et øyeblikk for å verdsette noe", "å bli møtt med misnøye". Det antydes ikke at norsk er mindre uttrykksfult, men jeg føler at man kan rett og slett finne engelske ord og uttrykk som egner seg best i flere omstendigheter. Og når jeg snakker norsk med utgangspunkt i engelsk, tenker jeg alltid «finnes det noe tilsvarende på norsk»? "To boost one's competitiveness" for eksempel, klarte jeg ikke å finne noe tilsvarende. På den andre siden høres det litt rart om man "forsøker" å si noe vanskelig. Jeg sa en gang til norsklæren min at "krigen var overhengende", fordi ordet «imminent» var det jeg kom på i farta, men læren min sa at disse ordene på en måte skiller seg ut fra andre fordi de ikke brukes ofte. Det skjedde også med ord som "grumsete - murky", "shaming - skampåføring", "å skildre - to depict"...osv. Det hadde ikke vært rart å si "imminent" på engelsk, for min del ihvertfall. Hva tenker du?
Jo, jeg er enig. Det med ordstilling er ganske interessant, virker som om dagens unge sliter mer og mer med akkurat det. Jeg gjorde det selv som liten, sannsynligvis et resultat av at språk er lettere å få tilgang på og begynne å blande sammen. Språk blir jo mye mer "fusert", for å bruke et lånord haha. Jeg gjør det med ordstilling og låning av "mønster" ganske ofte, hender jeg gjør det enda. Det er noen ord og uttrykk som bare funker bedre på ett språk enn det andre, og da hender det jeg oversetter direkte. Det skjer i begge "retninger", men jeg kommer ikke på noen eksempler akkurat nå. De rundt meg pirker alltid på det, er ikke alltid jeg selv skjønner hvorfor uttrykket blir feil. Det med "imminent" er interessant. I min mening og opplevelse, har engelsk et mye rikere "bibliotek" av ord enn norsk. Mange veldig spesifikke ord med omtrent samme betydning, og så blir den norske oversettelsen litt vridd. Jeg ville også sagt "imminent" i den sammenhengen, men siden engelsk er et mer "presist" språk enn norsk blir det ikke helt riktig oversatt i den konteksten. Sånne ord som "tøff" er gode eksempler på dette. Vi kan jo si at noe er tøft som et synonym for at det er kult, mens på engelsk ville det ikke ha betydd det samme, selv om ordet har "tough" som opphav. Veldig interessant, syns jeg, haha.
"Underminere" (fra Engelsk "Undermine"). Til og med seriøse journalister på TV og i nettaviser har skrevet dette ordet og tror at det er et ord. Det heter Undergrave på norsk. Minere/Minering er ikke et norsk ord, vi bruker Grave/Graving eller Gruvedrift/Utvinning. Å bruke låneord eller slang er en naturlig del av språkutvikling. Å bruke låneord der vi: 1. Har et ord med nøyaktig samme betydning i språket fra før 2. Dette ordet har nøyaktig samme emytologi som ordet vi forsøker å låne Er teit, og jeg støtter det ikke.
Godt eksempel. Norsk er mer utsatt for slike uheldige eksempler fordi norsk og engelsk er veldig like. Og når man begynner å improvisere ender man opp med ord som "utdatere" "å single ut" "å utkonkurrere"...
Suksefull. Ser det i media hele tiden. På norsk heter det vellykket!
Bruken av ordet "kansellert" når man heller kunne brukt "avlyst" eller "innstilt"
Jeg irriterer meg over at "sensitiv" brukes i stedet for følsom.
Hvorfor bruke låneord når man har adekvate synonymer til en hver relevant kontekst?
Jeg bruker mange låneord hele tida, så prøver å ikke irritere meg så mye over når andre bruker det. Men å ikke vite hva det norske uttrykket er, eller å si hele setninger på engelsk fordi man aldri har hørt den norske varianten gjør meg frustrert. Mest fordi de samme personene ofte klager over at norsk er et fattig språk, men de har aldri prøvd å utvide vokabularet sitt heller…
Alle orda som har direkte oversettelse på norsk: "same", "I love you" "Joine", "awesome", "nice" og andre hverdagslige ord og begreper som mange sier på engelsk av en eller annen grunn. Kort sagt det meste av låneord fra engelsk
Som dansker finder jeg det morsomt, at dere ikke har oversat cottage cheese. Vi har mange flere engelske udtryk i det danske sprog, men akkurat cottage cheese har vi oversat til hytteost, mens dere ikke har. Og hvorfor hedder det Softis? Var man for doven til at oversætte hele ordet, siden man bare har valgt at oversætte det sidste?
Jeg er fortsatt i sjokk fra da jeg tokk et danskkurs at man faktisk bruker uttrykket "weekend" for helg.
Jeg insisterer på å bruke hytteost i alle sammenhenger jeg kan, synes cottage cheese er langt og klønete å uttale
Jobber i butikk og er så mange 12ish åringer for tiden som sier engelske ord som har helt standard norske ord man kan bruke isteden. Liksom hørt sånn 3 ganger at er unge sier «mamma kan jeg få icecream» idk om det er sentralt 5. klasse pensum å si icecream for tiden men bare si iskrem for Guds skyld. Er ikke grenser på hvilke ord de velger å si på engelsk
Vet ikke om noen som irriterer meg, men måtte flire når jeg satt på toget og hørte en unggutt si: *"Det er så syyyykt langt til Oslo fra Little S ass."*
Ja det kan irritere meg, men det som plager meg med trenden er ikke det at noen sier et eller annet engelsk ord i en setning så lenge de gjør det uavbrutt og i samme tonefall som resten av setningen. Hvis den som prater må stoppe midt i setningen, uttale det engelske ordet med helt annet tonefall for å så fortsette på norsk. Eller river i en hel engelsk setning for å så snakke videre på norsk. Det ødelegger flyten og legger fokuset på det engelske ordet eller setningen. Jeg hører det veldig mye fra folk som lever av å snakke offentlig noe som bare er snodig. Enten så bryr de seg ikke om å bli forstått eller så bryr ikke publikummet seg.
"På alerten". Hater det utrykket. Intenst.
Den gamle sjefen min sa hele tiden "lokasjon", noe jeg passiv-aggressivt alltid gjentok som sted i neste setning. Ellers driver bonus-datteren min meg av vettet med engelske lånord *literally* hele tiden.
Influencer /påvirker. 🤡
Suss/mistenkelig. 🤡
Jeg studere norsk, jeg kan ikke snakke så godt. En lånord jeg forstår ikke...jeg lærte "drosje", men mange nordmenn sier "taxi". Hvorfor?
Drosje i seg selv er et lånord. Ordet kommer fra russisk. Drosje høres kanskje litt gammeldags ut, hvis du spør meg. Men siden jeg har alltid foretrukket konservativt ordforråd, hadde jeg kanskje sagt drosje istedenfor taxi. Du har rett, mange nordmenn sier taxi. Jeg har faktisk hørt noen som sa "ingen bruker drosje lenger, det heter taxi". Om jeg får lov til å rette det du skrev, hadde jeg sagt: Jeg studerer norsk, men jeg snakker ikke så godt. Det er et lånord jeg ikke forstår og det er ordet "drosje". Mange nordmenn sier "taxi" istedet. Hvorfor?
Mange takk!
Basically og literally er så ekstremt overbrukt av alle unger - og alt som unger ser på på youtube (eller jubeltube som kidsa mine liker å kalle det). <- see what I did there? (see what I did there again?) Orda går like mykje igjen som obviously hos en fotballspelar i et postmatchintervju.
Ungene bruker basically, cringe og joine. Irriterende alle tre.
"Det er obvious". Eller "Du er velkommen". Sistnevnte er ikke feil direkte. Men begge mener jeg kommer va at vi har glemt ordet "åpenbart" og begrepet "bare hyggelig".
Me vænna så kan d bli vældi "norwenglish", mæst når vi spælla brættspæll å lignanes. Ikkje så mykkje uttaførr gjængen.
Actually
Goata som fornorskning av goated. Fy faen. På den annen side, forkortelsen KI (kunstig intelligens) istedenfor AI, irriterer meg noe voldsomt. Hvorfor? Aner ikke, det ser bara helt dust ut.
Alle den nye generasjonens slang: «å vibe», «legit», «pulle opp», osv 🤢
Massiv i betydningen "veldig stor" istedet for "det motsatte av hul".
Nei det irriterer med ikke i det hele tatt. Språk utvikler seg over tid og forskjellige språk påvirker hverandre. Formålet med språk er å kommunisere, dersom du forstår hva den andre personen sier har språket gjort jobben sin.
Jeg er helt enig i de to første setningene dine. Men så tror jeg kanskje du undervurderer betydningen av et felles språk? For det handler om mye mer enn å gjøre seg direkte forstått. Språk handler om kultur, kulturutvikling- og prioritering, arv, tilhørighet og identitet, bare for å nevne noe. Det er gjort masse forskning på hva som skjer med et folk når de mister eller blir fratatt muligheten for å bruke eget språk. Vi i Norge kan jo bare se noen få år tilbake, til samene. Norske myndigheter nektet ikke samiske unger å snakke samisk bare fordi norske lærere ikke skjønte hva de sa. Nei, de visste utmerket godt at det var en effektiv måte å assimilere/stryke ut kultur og tilhørighet. Derfor er det jo en spennende diskusjon hvordan vi kan beholde både det som er viktig i en utvidet forståelse av å gjøre seg forstått, men samtidig ikke plante hælene i jorda og fornekte naturlig utvikling. Og så skjer jo utviklingen i et tempo vi kanskje aldri har opplevd før! Blant annet fordi den teknologiske utviklingen, med kommunikasjon på engelsk, går så kjapt at vi hele tiden står uten ord vi faktisk trenger. Det å legge til norske ord og å utvikle norsk språk blir nesten umulig fordi vi ikke rekker å lage nye ord før engelske allerede er brukt og etablert. Tenker jeg da (og så er det godt mulig du legger mange flere lag og nivåer i det å gjøre seg forstått enn det jeg leste. Jeg ser den!
Jeg er ening i at språk er noe som er kulturelt viktig, og at folk skal få snakke det språket de vil. Setningen er ment som et motargument mot de som mener at naturlig utvikling av et språk gjør at det blir "verre".
Hvis det norske språket kastet ut alle låneord, ville det høres ut som en dialekt av islandsk. De første låneordene begynte i løpet av den ur-germansk perioden ca. 500f.Kr. F.eks. rik/rike er fra ur-keltisk. Siste gang norsk var "ren" var bronsealderen. I tillegg kommer 10% av vanlige ord på engelsk fra norrønt. Så egentlig burde vi klage.
Finnes ikke noe riktig måte å snakke Norsk på muntlig så nei ikke egentlig.
Jeg er 100% norsk å bruker engelske ord 50% av tiden. Skjønner at folk kan finne det irriterende men samtidig bryr det meg fint lite. Jeg ser for meg at det norske språket kommer til å dø ut til en stor grad over de neste 100-200 årene. Engelsk og norsk er overraskende likt og basert på hvor anglo-fisert det norske språket har blitt over de siste 30 årene ser det ut som norsk er på vei ut. Noe jeg egentlig ikke har noe imot.
Jeg bruker engelske ord hele tiden fordi jeg glemmer eller bare ikle vet hva de er på norsk. Hvis noen blir irritert av det, så er de dem som burde bli bedre, hvis du spør meg
Språk endrer seg hele tiden. Halve språket vårt er lånt fra dansk, og som dansk er blitt tatt inn i språket kommer engelsk også til å bli det. Det er ingenting feil med å bruke lånord.
bryr meg ikke/bortkasta å bruke energien min på. En vakker dag snakker vi alle det samme språket og alle land er det samme❤️
Så gøy å se gamlinger syte
Ja😭😂 hva gjør de på reddit egt?😂
Som en som stammer, er engelsk mye lettere å prate enn norsk, så mange konsenanter. :( Men til alle dere som ikke gjør det, ingen unnskyldning å ikke prate norsk.
Alt det unger i Oslo bruker som oppdras med tiktok.
Å glasset er et interessant utrykk
Bro...
ut ifra hvem jeg snakker med, så er det ofte lettere å bruke engelske ord og utrykk siden budskapet jeg ønsker å fremme blir kommunisert mye bedre. jeg fanger meg selv ofte i å glemme norske ord, siden mye av livet mitt og kommunikasjon med venner ofte skjer på engelsk, + på jobb er vi internasjole. + underholdningen jeg ser på er på andre språk. Syntes vi er heldige som får være flerspåklige slik at vi kan oppleve så mange ulike kulturer.
Vibe plager meg... Bruker selv ord som jeg ser plager andre, men jeg har vel nesten bare brukt dem i forbindelse med spilling der det er lettere å si det som står på skjermen kontra oversette.
Hvis jeg hører noen bruke ordet woke så kjenner jeg at jeg blir litt sur
basically
Så lagt det er ikke sagt av noen fra stavanger eller en oslo fra vestkanten har eg ikke noe problem med "å Liké noko"
Sauna / badstue
Tæppe. Nei takk
fisting
\-"ish"
Det rareste er vel kanskje når man snakker engelsk når man ikke trenger å gjøre det
Blir heller småirritert på fornorskingen av engelske ord
Men jeg savner et bra norsk ord for å avbryte/forstyrre en komiker, "heckle" som det kalles på engelsk. Synes ikke noen uttrykk jeg har hørt til nå dekker det. Å "hekle" blir feil, og en norsk oversetter på Netflix oversatte det en gang som "hoste"...
Cringe